Nå er det Østfolds tur. Og det fylket trenger, er jernbane gjennom byene

– I spissen av denne splittelsen finner vi en gruppe som forsøker å sørge for at jernbanen ikke skal gå mellom hovedstaden og Østlandets nest største by, men snarere over et jorde på Rolvsøy, heter det i innlegget. Modellen viser ny Grønli stasjon i Fredrikstad sentrum slik Bane Nor ser den for seg.

– I spissen av denne splittelsen finner vi en gruppe som forsøker å sørge for at jernbanen ikke skal gå mellom hovedstaden og Østlandets nest største by, men snarere over et jorde på Rolvsøy, heter det i innlegget. Modellen viser ny Grønli stasjon i Fredrikstad sentrum slik Bane Nor ser den for seg. Foto:

Av

Eirik Andreas Brevik: – Hvis Østfold-byene skal ta del i den livsviktige konkurransen om tilflyttere som jobber i Oslo, er jernbanen nødt til å gå innom byene.

DEL

Leserbrev

Nylig uttalte Fredrikstads ordfører Jon-Ivar Nygård at vi blir holdt for narr av storsamfunnet. Denne påstanden mener jeg dessverre er svært treffende. Nyheten om at jernbanealternativene må revurderes og nedskaleres føyer seg inn i en svært lang rekke med nedprioriteringer og diskriminering av Østfold.

Fordi fylket ligger for nær Oslo til å nyte godt av regionpolitiske vedtak og for langt fra Oslo til å nyte godt av sentraliseringstiltak, må det blø nok en gang. Ikke bare blir den flotte dialekten vår av enkelte omtalt som «talefeil», men vi mister også en flyplass, statlige arbeidsplasser, utbedring av havneanlegg, sykehusplasser og planlagte bruer for å nevne noe. Hadde noe av dette skjedd i hvilken som helst annen region i Norge, hadde det gitt et samlet rop om endring og klare krav til staten om en mer rettferdig omfordeling av godene i samfunnet.

Hvordan skal Østfold-byene komme seg ut av den hengemyra de nå befinner seg i? Svaret ligger i jernbanen og et samlet Østfold.

Hvor blir det av dette ropet fra Østfold? Hvorfor er det alltid Østfold som kommer ut som taperen, hvorfor blir vi gang på gang nedprioritert? For å finne årsaken må vi kanskje se bakover i historien? For i tillegg til den «uheldige» geografiske plasseringen i skyggen av hovedstaden, har Østfold en stolt historie som industrifylke. En stolt historie som dessverre er blitt en hemsko.

Regionen var lenge en av landets økonomiske motorer og industrien sto sterkt langt ut i etterkrigstiden. Mens andre deler av landet startet omstillingen fra primær- og sekundærnæringer til tertiærnæringer, ble Østfold igjen med industrien. Frem til også store deler av denne måtte gi tapt i møte med utlandets lave kostnadsnivå. Deler av industrien og det private næringsliv blomstrer heldigvis fremdeles, men klarer likevel ikke kompensere for det enorme frafallet av arbeidsplasser som oppsto i kjølvannet av den store industridøden på 80- og 90-tallet.

Det vi nå sitter igjen med, er et arbeidsmarked med få muligheter, et arbeidsliv som strever i møte med kunnskapssamfunnet, en svak kommuneøkonomi og høy arbeidsledighet. Dette kombinert med at mange gode østfoldinger forsvinner inn i Oslo-gryta og ikke kommer tilbake, bidrar til at vi har en svak stemme i møte med sentrale myndigheter. Så hvordan skal Østfold-byene komme seg ut av den hengemyra de nå befinner seg i?

Svaret ligger i jernbanen og et samlet Østfold. Boligmarkedet i Oslo er under svært høyt press og mange Oslo-beboere (også de mange med bakgrunn fra Østfold) ønsker å flytte ut av byen. Men samtidig ønsker de også å være tilknyttet det største arbeidsmarkedet i Norge, nemlig Oslo. Rundt Oslo ligger det mange byer og kommuner som melder seg på konkurransen om å få tak i disse potensielle tilflytterne og det gjør de med god grunn. Disse tilflytterne består nettopp av mennesker med høy utdanning og ofte godt lønnede jobber som igjen vil skape store skatteinntekter og andre synergieffekter for kommunene de flytter til.

Hvis Østfold-byene skal ta del i denne livsviktige konkurransen, er jernbanen nødt til å gå innom byene. Hvis ikke vil Oslos utflyttere velge den korteste og enkleste veien og en jernbanestasjon på et jorde med matebusser og andre komplikasjoner er ikke den enkleste vei. Imens denne kampen tilspisser seg, er den regionale debatten i Østfold heller preget av splittelse. Og i spissen av denne splittelsen finner vi en gruppe som forsøker å sørge for at jernbanen ikke skal gå mellom hovedstaden og Østlandets nest største by, men snarere over et jorde på Rolvsøy.

Jeg tror mange av disse ikke har tenkt gjennom hvilke konsekvenser dette kan få for fylket med tanke på arbeidsledighet og skatteinntekter. Resultatet av denne splittelsen ender trolig ikke med at man får en rett linje, men at sentrale myndigheter kan nedprioritere Østfold nok en gang og skylde på «interne stridigheter». Vi blir stående igjen uten noe som helst og denne måten vil vi tape. Igjen. Nå må Østfold stå samlet og kjempe for det vi har krav på! Nå er det jaggu Østfold sin tur!

(PS: De svært kompliserte grunnforholdene stoppet ikke Østfoldbanens utbyggere i 1879, man skulle tro dette var overkommelig i 2019 og fremover.)

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags