Aksjon Rett Linje krever svar, mener gevinsten ikke oppveier minussidene

Knutepunkt i Fredrikstad sentrum: – Grønli stasjon vil gi Fredrikstad en fordel, skriver Per Gunnar Øen Jensen, men mener at den ikke er stor  nok til å forsvare minussidene og at den vil være til betydelig ulempe for Sarpsborg og nabokommunene.

Knutepunkt i Fredrikstad sentrum: – Grønli stasjon vil gi Fredrikstad en fordel, skriver Per Gunnar Øen Jensen, men mener at den ikke er stor nok til å forsvare minussidene og at den vil være til betydelig ulempe for Sarpsborg og nabokommunene. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Aksjon Rett Linje stiller fire konkrete spørsmål om trasévalg for dobbeltsporet. – Dette er enkle spørsmål. Vi har ikke fått noen svar, null, niks, nada, skriver Per Gunnar Øen Jensen.

DEL

Leserbrev 

Bane NOR arrangerte 16. og 17. januar folkemøter i Sarpsborg og Fredrikstad om den planlagte InterCity-utbyggingen. Var noen på forhånd usikre på om påstandene om de alvorlige konsekvensene kunne være riktige, så sørget disse møtene for å feie all tvil til side.

  • SE VIDEO:

    Bane NOR og Statens vegvesen arrangerer åpne møter om jernbane- og veiutbyggingen mellom Seut og Sarpsborg. Her blir også de ulike alternativene for Grønli stasjon, firefeltsvei fra Simo til St. Croix, og traseene over Rolvsøysund gjennomgått.

Folket har krav på en forklaring, dersom de foreliggende IC-planene skal realiseres. Dette kravet fremstår nå som klarere enn noensinne. På vegne av innbyggerne ber derfor Aksjon Rett Linje om svar på fire sentrale spørsmål:

A: Hvilke gevinster rettferdiggjør den enorme økonomiske investeringen og de omfattende skadene som påføres innbyggere, byområder, næringsarealer, naturområder og kulturminner i Nedre Glomma?

Les også: Her er tunnelen som kan redde Lisleby

Oslopendlerne i Fredrikstad vil i snitt få en liten reisetidsgevinst med stasjon på Grønli. Imidlertid vil sarpinger, haldensere og gøteborgere tape vesentlig mer enn fredrikstadfolk vinner. Sentrumsstasjoner gir flere mennesker gang- og sykkelavstand. Pendlergruppen er imidlertid liten, og langt fra alle vil eller kan benytte seg av muligheten.

Blir det mindre veitrafikk, kø og utslipp med stasjon i sentrum, og større kollektivandel? Fakta er at kjøretøy forurenser mindre og mindre, en stasjon i utkanten vil redusere køer og sentrumstrafikk, og langt flere vil kunne reise kollektivt til et knutepunkt sentralt i regionen.

Når det gjelder sentrumsutvikling og næringsattraktivitet, er det ikke sannsynliggjort at den valgte løsningen vil gi større effekt enn andre alternativer. Og hva med kulturminner og boligområder, eller konkurranseevne overfor veitransport og flyreiser? Svarene gir seg selv.

Gevinstene er få og små. Derimot vil det kreve en avisside alene å oppsummere alle svakheter, ulemper og risikomomenter.

B: Hvorfor så sterk motstand mot en grundigere utredning av andre InterCity-konsepter?

Hvis de vedtatte planene er best, så vil utredning av et annet alternativ verken forsinke eller forandre noe. Da får vi tvert imot bekreftet at vi har gjort et riktig valg.

Skulle vi derimot konkludere med at et annet alternativ er best, så burde dette være gledelig for alle parter.

C: Hva gjør det akseptabelt at Fredrikstad skaffer seg en betydelig attraktivitetsfordel på bekostning av Sarpsborg og Halden?

De tre-fire minuttene som oslopendlerne i Fredrikstad sparer i snitt dør-til-dør med IC-stasjon på Grønli, fører til 5–15 minutter lengre reisetid i snitt for alle fra Sarpsborg, Halden og Göteborg. Lengre reisetid betyr redusert attraktivitetsvekst, noe som vil være en ulempe for våre nabobyer i all fremtid.

D: Hvordan kan det forsvares å påføre nabokommunene, fylket og Norge betydelige ulemper, når det gir så små fordeler for Fredrikstad?

Fredrikstads strategi er derimot å kjøre sitt eget løp, på bekostning av fellesskapet.

I prosjektarbeid og lagidrett snakker man gjerne om «å spille hverandre gode». Fredrikstads strategi er derimot å kjøre sitt eget løp, på bekostning av fellesskapet. Er virkelig dette fornuftig regionstankegang, klok byutvikling og et solid bidrag til en bærekraftig fremtid?

Det er langt fra første gang vi stiller disse spørsmålene. Så, hvilke svar har vi fått tidligere? Ingen! Null, niks og nada.

INGEN troverdige og overbevisende svar har vi fått, verken fra østfoldpolitikerne, kommuneadministrasjonene, næringsforeningene, Bane NOR eller media. Mangelen på seriøs respons er like oppsiktsvekkende som den er mistenkelig.

Er forklaringen at det faktisk ikke finnes gode og akseptable svar til innbyggerne på så enkle og sentrale spørsmål som dette?

I så fall er dette bevis nok alene for at realisering av den valgte IC-løsningen vil være en historisk tabbe.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags