«De drepende ordene»

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Vi ser en debatt preget av sterke ideologiske motsetninger. Der frie følelser blander seg med myter, konspirasjoner og fremmedfiendtlige holdninger, skriver Njål Kjølholdt Gustavsen.

DEL

Leserbrev 

Vi opplever i dag den største internasjonale migrasjonen til landet vårt, og en forandret politisk dagsorden. Samtidig oppstår det en polarisert debatt formet etter motsetninger og følelser. En debatt preget av økt hets og trakassering over de digitale kommunikasjonskanalene, og i de offentlige replikkvekslingene. Hvordan skal vi forvalte den offentlige politiske debatten i felleskap og hva er det «nye vi»?

Den økende internasjonale migrasjonen til Norge preger det aktuelle nyhetsbilde, samt den totale nasjonale og lokale politikkutformingen på ulike felt. I landet observerer vi kommuner, organisasjoner og aktører fra næringslivet i deres bidrag til denne nasjonale dugnaden. Mange områder vil trenge mer ressurser enn andre, og mange vil drøfte potensielle bidrag på bakgrunn av lokalpolitiske interesser.

Situasjonen har skapt et rom for faglige drøftelser, og politiske forlik mellom de ulike partiene. En påtrengende situasjon der partipolitikk og lokalt hegemoni ikke spiller en stor rolle. Samtidig pågår den aktuelle debatten i sine frie, og nokså dynamiske former.

Vi ser en debatt preget av sterke ideologiske motsetninger. Der frie følelser blander seg med myter, konspirasjoner og fremmedfiendtlige holdninger. Formuleringer av en avhumaniserende karakter som lykkejegere, snyltere og fremmede, legitimeres og blir hyppig tatt i bruk. I debattinnlegg og i de offentlige kommentarfeltene ser vi hvordan muslimsk religiøs praksis og kultur, misbrukes i negative omtaler om flykningene. Og uttrykke en generaliserende forståelse av muslimsk religiøs og kulturell praksis, er lite troverdig i møte med de flerkulturelle gruppene av kristne og agnostiske flykninger.

Det fremkommer ofte mytiske fremstillinger om hvordan denne gruppen med mennesker ønsker å opprette et kalifat i den vestlige verden. Fremstillinger som fort mister sin integritet over statistikker om sekulære syrere. Statistikker om arbeidsledighet og kriminalitet blandes opp i et forsøk på å skape en mistillit mellom lokalbefolkningen og flykningene.

Dette forsøket mister sin retoriske kraft i forhold til andelen med barn og unge med god teoretisk utdannelse blant flykningene. Skepsis er ikke synonymt med hat, men en «sunn skepsis til muslimer», er både fremmedfiendtlig og lite sunt. Ord kan gjøre vondt, og ord kan drepe. I både Tyskland og Sverige ser vi hvordan hatefulle og lite sostefikiterte uttalelser resulterer i voldelig hatkriminalitet.

Er dette en advarsel? Klart det er! Den politiske retorikken må inneha en saklig og respektfull karakter. Det må også retorikken, og debattkulturen over nettet og i lokalsamfunnet. Vi må forvalte debatten på en god måte.

Vi må motkjempe en kultur for diskusjon der debatten settes etter premisser om å kategorisere grupper som «de» og «oss». For hva defineres egentlig det «norske vi»? I et mangfoldig Norge har definisjonen fått sin vide betydning. Begrepet «vi» handle om tilhørighet og tillitt. Dette er noe mange flykninger vil oppleve i sin integrering i lokalsamfunnet.

Denne kulturen for diskusjon er skadende for den politiske håndteringen av denne situasjonen, og skaper en mistillit mellom deler av befolkningen. Dette skaper også grobunn for holdninger og tankegods ødeleggende for videre integrering. Integrering skal være den kraften i samfunnet som driver oss sammen til et felleskap, og hvordan vi forstår og utvikler dette er viktig.

Mange av flykningene som kommer til vårt lokalsamfunn kommer til å etablere seg, samt å bidra til felleskapet. Derfor er det viktig å sette pris på denne sosiale kapitalen som denne gruppen representer, samt at vi utrykker at også denne gruppen har eierskap til det norske «vi». Disse menneskene kommer også å bli en integrert del av den norske historien, og det norske samfunnslivet.

Vi skal ha et mangfoldig lokalsamfunn med trygghet, og forankring. Et lokalsamfunn som stiller tydelige krav, men som gir muligheter for sosial mobilitet og en mangfoldig integrering. Vi må huske på at dette gjelder mennesker. Mennesker på flukt fra krig og forfølgelser. Fredrikstad-samfunnet kan oppnå den samme sosiale smelteffekten som i USA. Med dette kan vårt lokalsamfunn, og mange andre bli et «melting pot».

Den politiske retorikken må inneha en saklig og respektfull karakter.

Njål Kjølholdt Gustavsen

Bystyrerepresentant for Arbeiderpartiet, og medlem av Oppvekstutvalget.

Følg på: Facebook

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags