Gå til sidens hovedinnhold

Urettferdig integreringspolitikk fra Listhaug

Njål Benkestoch Kjølholdt Gustavsen

Bystyrerepresentant for Arbeiderpartiet, medlem av Oppvekstutvalget.

Følg på: Facebook

Artikkelen er over 5 år gammel

Det kan virke som om Listhaug glemte å legge til en u foran rettferdig, for dette er en streng og urettferdig politikk, skriver Njål Benkestoch Kjølholdt Gustavsen om Sylvi Listhaugs integreringsmelding.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Integrerings- og innvandringsminister Sylvi Listhaug har på vegne av regjeringen presentert en integreringsmelding for landets folkevalgte. Listhaug legger frem et politisk dokument med forankring i en streng og rettferdig asyl- og integreringspolitikk. Likevel finner vi forslag som å nekte barnehageplass for flyktningbarn.

Det kan virke som om Listhaug glemte å legge til en u foran rettferdig, for dette er en streng og urettferdig politikk. Er dette et eksempel på borgelig handekraft, eller bare tåkete retorikk?

Det er ikke god politikk i å nekte asylsøkere barnehageplass. Dette er nok et eksempel på at regjeringen fører en ja, streng asylpolitikk, men slett ikke en rettferdig en.

Regjeringen har fulgt opp mange retningslinjer fra Stortingets integreringsforlik, men selve integreringsmeldingen er nokså passiv. De store løftene uteblir, og meldingen går mest ut på å skryte av regjeringens egen innsats, mens kommunene blir sittende igjen med regningen og de vanskeligste oppgavene. Det ser mest ut som at regjeringen bruker upresis retorikk for å fremme attraktive saker før neste års stortingsvalg.

En av de viktigste forutsetningene for integrering er å møte andre mennesker. Da er det skuffende at regjeringen ikke ønsker å gi asylbarn rett på barnehageplass. Selve fundamentet for norsk integreringspolitikk har vært å skape en felles arena for integrering gjennom utdanning, sosialisering, sysselsetting i arbeidslivet og deltagelse i sivilsamfunn. Dette er av mange politiske vedtak og forslag som bryter denne stolte tradisjonen, som for eksempel regjeringens forslag om kutt i norskopplæring.

Ved å drive et slikt system skaper regjeringen an arena med A- og B-barn. Der A-barn etableres i samfunnet gjennom sosialisering i barnehagen, samtidig som at B-barn ikke får ta del i dette tidlige felleskapet. En ekskludering av barn fra viktige institusjoner i samfunnet på denne måten kan være med på skape sosiale forskjeller på sikt.

Samtidig vil det også kunne føre til en uønsket segregering av våre nye landsmenn. For det er det denne gruppen representerer. De er våre nye landsmenn. De vil bli statsborgere som betaler skatt og gjør sine plikter i samfunnet, på lik linje med alle oss andre, og burde derfor også på lik linje med oss kunne kreve sine rettigheter.

Utdanningsforbundet, Norsk Folkehjelp, NOAS og Barneombudet har stilt seg kritisk til dette forslaget, og legger i tillegg til at alle asylbarn burde ha rett til barnehageplass uavhengig av statusen på asylsøknaden deres. Politikk overfor barn skal være rettferdig og humant forankret, uavhengig av ideologiske skillelinjer og interesser. Barn er den mest utsatte gruppen av mennesker vi har, og de trenger derfor beskyttelse i henhold til FNs barnekonvensjon og menneskerettighetserklæringen.

Regjeringens integreringsmelding danner grunnlaget for mye konkret politikk i tiden som kommer. Med et nyansert blikk på meldingen har mye politikk forankring i et bredt flertall fra partiene, samt asylforliket fra Stortinget. Samtidig er det ikke god politikk i å nekte asylsøkere barnehageplass. Dette er nok et eksempel på at regjeringen fører en ja, streng asylpolitikk, men slett ikke en rettferdig en. 

Les også

- Store flyktningemottak gjør integrering vanskelig

 

Kommentarer til denne saken