Regjeringen har fremmet et forslag om å kutte i velferden for flyktninger. Noe regjeringen selv argumenterer for er viktig vedrørende integrering og sysselsetting av denne gruppen. Dette politiske forslaget med arbeidsminister Anniken Hauglie i spissen er usosialt forankret, kan bidra til mer fattigdom, mindre integrering og kan bli en faktor som resulterer i en lav aktivitet for flyktninger i arbeidslivet.

Forslaget er også folkerettsstridig, der det bryter med prinsippet om likeverdig behandling i FNs flyktningkonvensjon. Dette beviser regjeringens vilje til å kutte velferdsgoder for svært sårbare mennesker i komplekse situasjoner. 

Dette politiske forslaget kommer i rekken av mange svært kritikkverdige forslag som kutt i norskopplæring, samt innstillingene i regjeringens integreringsmelding. Som forslaget om kutt i norskopplæring er dette forslaget i konflikt med forskermiljøene, der politisk idealisme møter akademisk realisme.

I følge velferdsforsker Aksel Hatland kan dette forslaget føre til økt fattigdom blant flyktningene, på bakgrunn av at flyktningene havner på et økonomisk minstenivå. Hatland presiserer også at dette kan medføre flere uføre i det norske samfunnet. At regjeringen fører en politikk som virker på kant med faglige vurderinger er svært uheldig for dem, samt den politiske integriteten til arbeids- og sosialministeren.

Forslaget kan også virke demotiverende for flyktninger som ønsker å bli arbeidstagere i Norge. Dette med bakgrunn i at regjeringen ønsker å fjerne uføretrygden for flyktninger, i erstatning av en supplerende stønad. Flyktninger som skader seg i arbeidslivet vil nå få en supplerende stønad på lik linje med folk som ikke er sysselsatt i arbeidslivet.

Dette er ikke inkludering av en stadig viktigere arbeidskraft i kongeriket, samt virker som en demotiverende faktor for flyktninger som ønsker innpass i det norske samfunnet. Arbeid er en av de viktigste faktorene for integrering. Et hinder som dette virker å ha politiske motiver. Politiske motiver som ikke arbeider for en langsiktig integrering.

Forslaget bryter samtidig med våre internasjonale forpliktelser i migrasjons- og integreringsarbeidet. I FNs flyktningkonvensjon er det presisert et prinsipp om likeverdig behandling av flyktninger og immigranter i vertslandet. Dette politiske forslaget bryter dette prinsippet med å innføre en supplerende stønad for flyktninger på bekostning av en uføretrygd som gjelder alle arbeidstagere i Norge. Dette er blant annet i sterk kontrast til stortingsrepresentanten Erlend Wiborgs betraktninger om at: «Fremskrittspartiet har alltid ment at folk skal behandles likt».

Det å fjerne enkelte velferdsgoder for flyktninger er ekskluderende, og ødeleggende for den norske velferdsstaten. Den norske velferdsstaten har en universell modell, denne politikken skaper et todelt velferdssamfunn.

Regjeringens ønske om å kutte i velferdsgoder for flyktninger er feil vei å gå om en ønsker en langsiktig integrering gjennom arbeid og deltagelse i samfunnet. Dette er akademiske betraktninger, ikke ideologisk synsing fra stortingsrepresentanten Erlend Wiborg, samt arbeids- og sosialministeren. Dette er igjen en integreringspolitikk uten integrering.

Les også

En 97-årings tanker om asylmottak