Gå til sidens hovedinnhold

Juks og fanteri fra Listhaug

Artikkelen er over 5 år gammel

Hun skyr ingen midler og eier ikke skam, skriver Per Bertelsen om innvandrings- og inklkuderingsminister Sylvi Listhaug. Han mener Regjeringen jukser og skyver mennesker i dyp krise foran seg.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Innvandrings- og inkluderingsminister, som egentlig burde hatt navnet ekskluderingsminister, farer med juks og fanteri. Hun lyver om mennesker på flukt og enslige mindreårige asylsøkeres situasjon, og prøver å rettferdiggjøre sin politikk med løgn og halvsannheter. Hun skaper inntrykk av at mennesker på flukt er lykkejegere som blir tatt imot på «gullstol» og vil utarme velferdssamfunnet.

I sin iver etter å reformere våre nasjonale og internasjonale forpliktelser jukser hun. Fakta, fagfolk og forskning blir brukt som det passer seg for å underbygge egen målsetting om en såkalt «streng og rettferdig» innvandringspolitikk. Hun skyr ingen midler og eier ikke skam.

Som verge og representant for enslige mindreårige asylsøkere og mange år som mottaksleder, ser jeg at kartet ikke stemmer med terrenget. Det er min plikt å si ifra om dette tøvet. Hadde etnisk norske barn blitt behandlet på samme måten tror jeg noen hver ville ha reagert, men fordi de «bare» er mennesker på flukt er det vanskelig å tale deres sak. Det ser heller ikke ut til at det er så mange som bryr seg.

Det går ut over barn som allerede er i en håpløs situasjon. Er det slik vi vil ha det i verdens rikeste land? Er lovene og konvensjonene bare lagd for gode tider? Blir våre demokratiske og rettslige verdier satt til siden når vi virkelig trenger de?

Før påske la Regjeringen, med Sylvi Listhaug i spissen, frem en «smørbrødliste» på 40 innstramningsforslag i forhold til vår asyl- og innvandringspolitikk. Forslagene var «godkjent» i Stortinget på bakgrunn av en av tidenes groveste hastebehandling. Bare SV og MPDG var imot. Nå kommer konsekvensene frem en etter en. Venstre har senere tatt til vettet og hoppet av denne karusellen.

Forslagene ble sendt på en omfattende høringsrunde og mange av uttalelsene var sterkt kritiske til forslagene. Her er noen eksempler:

Juks med høringsnotatet. En av landets fremste jurister professor Mads Andenæs uttalte før påske at det er åpenbart at juridiske innvendinger ble fjernet før regjeringens innstramningsforslag ble sendt på høring. Ikke nok med at det jukses med argumentasjonen, men det jukses også med selve høringsnotatet.

Familiegjenforening for dem som får opphold er allerede i dag nesten umulig.   Regjeringens argument for å gjøre dette enda vanskeligere for enslige mindreåriges del, er påstanden om at enslige mindreårige asylsøkere blir sendt hit som «ankerbarn» for så sikre resten av familien opphold i Norge senere og at de i mellomtiden sender penger hjem.

Dette er av Vergeforeningen dokumentert som uriktig. Tall fra UDI viser at av de enslige mindreårige som fikk opphold i 2013 har under 6 prosent fått familiegjenforening.

Midlertidig opphold. For å avskrekke flere med behov for beskyttelse foreslår Regjeringen å innføre midlertidig beskyttelse. Det betyr at barns liv blir satt på vent og man kan risikere å bli sent ut på 18-årsdagen. Listhaug jukser med forskeres konklusjoner for å gjennomføre en slik barbarisk reform. FAFO rapport 2010/46 dokumentere effekten. Barn bli tvunget på flukt på grunn av krig, tortur og umenneskelige forhold, ikke fordi de blir sendt ut av landet mot sin vilje.

Margreth Olins film «De andre» dokumenterer hvordan det går med dem som rammes av en slik politikk. En samlet korps av forskere og fagfolk fordømmer forslaget som inhumant og i strid med internasjonale og nasjonale forpliktelser. (Artikkel 3 i barnekonvensjonen)

Dette er bare tre eksempler på hvordan Regjeringen jukser og skyver mennesker i dyp krise og med behov for beskyttelse foran seg. Jeg kunne nevnt flere. Får regjeringen gjennomslag for disse forslagene som altså delvis er tuftet på juks og fanteri, risikerer vi å få et samfunn bestående av et a- lag og et b- lag. Ingen er tjent med parallelle samfunn. Det er i strid med våre grunnleggende verdier. Våre egne politikere bidrar til å skape frykt, stigmatisering og rasisme i seden for toleranse og inkludering.

PST sjef Benedicte Bjørnland sier det på denne kloke måten: Tilliten i det norske samfunn er en betydelig verdi, den må vi gjøre alt vi kan for å bevare. Hvordan bevarer vi den? I hvert fall ved å unngå en «oss og dem» tankegang, og da er vi tilbake til de enslige mindreårige asylsøker. De som får bli her må bli en del av oss. De må føle at de er våre ungdommer. 

Les også

Fra byen med "terrorgaten" til foregangskommune

 

Kommentarer til denne saken