Frp med et unødvendig skille mellom kvoteflyktninger og asylsøkere

Paul Henriksen.

Paul Henriksen. Foto:

Av

Paul Henriksen holder fast ved at Frp driver spill for galleriet i dette tilsvaret til Jon Engen-Helgheim i debatten om behov for botrening for asylsøkere og kvoteflyktninger.

DEL

Leserbrev

I sitt motsvar til et innlegg undertegnede hadde i FB forrige uke om Fremskrittspartiets valgkamputspill om kvoteflyktninger, kommer innvandringspolitisk talsmann i Frp Jon Engen-Helgheim med en kraftfull konklusjon. Denne består i at jeg har lite forstått av partiets politikk spesielt overfor kvoteflyktninger samt at undertegnedes erfaringer blant annet fra asylmottak, ikke er relevant siden kvoteflyktninger er i en «langt mer sårbar situasjon».

Det siste belegger han med historier om bål i kjelleren og dyrking av grønnsaker på stuegulvet, historier som godt mulig har rot i virkeligheten, men som jeg likevel reagerer på som «beskrivelse» av en gruppe på 3000 personer som den borgerlige regjeringen har vedtatt å ta inn etter utvalg av FNs høykommissær.

Til dette er å si følgende: Du tar feil Engen-Helgheim, det var nettopp Sylvi Listhaugs tale til landsmøtet i Frp og oppfølgende artikkel i Aftenposten om overføringsflyktninger, også kalt kvoteflyktninger, jeg refererte til. Det er selvsagt helt legitimt at Frp er imot å ta inn en eneste kvoteflyktning, jf. Sylvi Listhaugs tale der hun oppfordret til å stoppe mottaket av kvoteflyktninger.

Når regjeringen likevel, etter press fra V og KrF, går til det skritt å ta imot 3000 av de 5000 høykommissæren ba om, så er svaret fra Frp å foreslå opprettelsen av spesialmottak for disse der de på «skolebenken» skal lære om norske verdier og opparbeide boevne etter norsk standard. Det er her jeg mener dere spiller et «spill for galleriet», i beskrivelsen av en stor og sammensatt gruppe flyktninger gjennom bruk av outrerte eksempler. Samtidig synes Frp å se helt bort fra at vi rundt om i en rekke norske kommuner har et meget kompetent apparat for nettopp denne type tilrettelegging og verdilæring vi alle ser nødvendigheten av.

Dette er et apparat som er etablert gjennom flere år og som nå står i fare for å bli trappet ned grunnet fall i mottakstallene. Selvsagt har Jon Engen-Helgheim rett i at mange av kvoteflyktningene har spesielle utfordringer, men det har da vitterlig også en rekke av asylsøkerne. De har flyktet fra krig, forfølgelse og fattigdom i land som Somalia, Irak, Syria, Afghanistan, Kongo....., land også kvoteflyktningene hentes fra til direkte bosetting i norske kommuner.

Her finner vi hele spekteret fra dem som går «glatt» inn det norske samfunnet, det være seg utdanning og arbeid, til de vi må hjelpe til rette for et verdig liv gjennom lengre prosesser og traust arbeid. Selv har jeg møtt kvoteflyktninger blant annet fra Etiopia som med god utdanning har gått inn som viktig arbeidskraft.

Avslutningsvis vil jeg si at selv om innvandrings- og integreringsarbeid tidvis er et komplisert og utfordrende, så vil jeg hevde at det jevnt over jobbes godt innenfor dette feltet i Norge både med undervisning om norsk samfunnsliv, vektlegging av fellesskapets verdier, språk og botrening i et på mange vis høyteknologisk samfunn. Nok en gang vil jeg vise til den konklusjon forskergruppen kom med, nylig referert i Aftenposten, som konkluderer med at av de nordiske landene, kommer Norge best ut sett i et lengre tidsperspektiv.

Sist, men ikke minst, det norske samfunnet har vært i stand til å ta debatten om både utfordringer og muligheter innenfor dette mangesidige feltet, en debatt de i langt mindre grad har vært i stand til, for eksempel i Sverige. At vi har hatt og har en slik debatt, skal i det minste Fremskrittspartiet ha kredit for å ha bidratt til.

Paul Henriksen

Bakgrunn fra arbeid med bistand og integreringsarbeid i ulike sammenhenger.

Hvaler

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags