Menneskerettighetene gjelder for alle enten man vil eller ei

– Du skal helst blande deg med majoriteten. Bruker du hijab eller niqab, så vil du av enkelte bli sett på som et annerledes vesen. Ikke som menneske, men noe som man ikke forstår.

– Du skal helst blande deg med majoriteten. Bruker du hijab eller niqab, så vil du av enkelte bli sett på som et annerledes vesen. Ikke som menneske, men noe som man ikke forstår. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Sosionomstudent Ine Linn Brimi: – Jeg mener etniske nordmenn nå må kunne ta seg litt sammen. Ta et steg tilbake og se hva det vil si å ta hensyn til hverandre. Når sluttet vi å være medmennesker?

DEL

Leserbrev

Mange sosialarbeidere meddeler at det er utfordrende å jobbe med brukere med en annen kulturell bakgrunn enn majoritetsbefolkningen. Man har rett og slett for lite kunnskap om hverandres kulturer og tradisjoner, og dette gjenspeiler seg i hvordan etniske nordmenn behandler innvandrerne. Hvordan vi tenker om dem, og hvordan vi ser dem som mennesker.

Du må være inderlig forsiktig i å bruke din egen kultur som målestokk, og sette den norske kulturen i sentrum. Ja det er i Norge vi bor, og vi må alle følge norske lover og regler, men det er ikke dermed sagt at den norske kulturen er overlegen. Ifølge FNs menneskerettigheter så har enhver rett til et liv i frihet uten diskriminering, med rett til å ha sin religion og ytre sine meninger uten å bli straffet for det. Men likevel blir folk behandlet annerledes fordi de skiller seg ut.

For det å være annerledes er ikke så bra. Du skal helst blande deg med majoriteten. Bruker du hijab eller nikab, så vil du av enkelte bli sett på som et annerledes vesen. Ikke som menneske, men noe som man ikke forstår. Vi ser både i forskning og fra mediene at innvandrerne er en samfunnsgruppe som er svært utsatt, og som blir diskriminert på alle sosiale arenaer. Det finnes visstnok ingen grenser for hvordan man «rettferdiggjør» stigmatiserende oppførsel mot innvandrerne.

Har man oppholdstillatelse så har man mange av de samme rettighetene som statsborgerne.

FN skriver at rasediskrimineringskonvensjonen har satt seg som mål å avskaffe all diskriminering på bakgrunn av rase, hudfarge eller etnisk opprinnelse. Men likevel blir innvandrere forskjellsbehandlet, og ofte uten grunn. Jeg tenker det må komme av frykten for noe fremmed og uvant. Fremmedfrykten sprer seg som ild i tørt gress. Det har vi fått føle på så mange ganger, spesielt gjennom mediene. Vi ser at menneskers holdninger har blitt mer radikaliserte; som har ført til ekstreme rasistiske ytringer og handlinger. Innvandrerne blir uglesett, og beboere «skalker lukene sine» i frykt for innvandrere som har flyttet inn i samme nabolag. Det er denne frykten som river i etniske nordmenn.

Sosialarbeiderne har som ansvar å hjelpe alle mennesker i nød uansett kulturbakgrunn. De skal ha fokus på hvert eneste individ; se dem der de er og forstå deres livssammenhenger. Men hvordan kan innvandrerne hjelpes når sosialarbeideren ikke klarer å sette seg inn i kulturen deres? Det krever faktisk mye av den profesjonelle. Det å legge sine personlige holdninger og verdier til side for å ikke la det blende det sosiale hjelpearbeidet.

Kultur er et sammensatt begrep som er veldig personlig og emosjonelt for mange. Det er noe vi ikke er så begeistret for å uttale oss om. Ofte kan slike diskusjoner bli relativt ubehagelige, ikke bare for innvandrerne men også for nordmenn. Jeg mener at etniske nordmenn nå må kunne ta seg litt sammen. Ta et steg tilbake og se hva det vil si å ta hensyn til hverandre. Når sluttet vi å være medmennesker? Når sluttet vi å bli provosert over forskjellsbehandling?

Ofte hører vi om etnisk norske kvinner som blir trakassert på arbeidsplassen, og de fleste blir provosert av dette. Men hva med Ahmed som ikke får seg jobb fordi han har et utenlandsk navn? Hva med Shirin som ønsker å leie leilighet, men som ikke blir vurdert fordi hun er kurder? Og hva med Fatima som ønsker å bruke hijab på jobb men som får sparken i stedet? Slike saker vekker visstnok ikke stor nok interesse.

Sosialarbeideren er nødt til å være en pådriver for å forebygge diskriminering på de sosiale arenaene. De må kunne sette seg bedre inn i kulturforståelse for å hjelpe innvandrerne på best mulig måte. Den profesjonelle bør være en stemme for innvandrerne for at også de skal få rettferdig behandling. Menneskerettighetene gjelder for alle enten man vil eller ei. Her mener jeg at også hver enkelt borger har en jobb å gjøre. Vi må slutte å tenke at vi har en større rett på å være i Norge enn innvandrerne. FNs menneskerettigheter skriver at alle mennesker har rett til å vandre mellom land. Har man oppholdstillatelse så har man mange av de samme rettighetene som statsborgerne. I stedet for å fortsette å frykte og hate, vær heller et medmenneske. Ikke tro du er så mye bedre enn den andre. Tro det beste om den andre før motsatt er bevist. Tro på godheten. Behandle den andre som man selv vil bli behandlet. På den måte vil alle dra nytte av godene som det vil føre med seg; og verden vil bli et bedre sted.

Ine Linn Brimi

Sosionomstudent ved Høgskolen i Østfold

Fredrikstad

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags