Innvandrerungdom bør ta opp kampen mot negativ sosial kontroll

Kronikkforfatterne mener tilhørighet handler om  langt mer enn å få seg høy utdanning eller jobb. – Erfaringer, både fra forskning og vår egen, viser at mange innvandrerungdommer ikke føler tilhørighet til sine jevnaldrende. Man er fortsatt den «mørke» blant de hvite.

Kronikkforfatterne mener tilhørighet handler om langt mer enn å få seg høy utdanning eller jobb. – Erfaringer, både fra forskning og vår egen, viser at mange innvandrerungdommer ikke føler tilhørighet til sine jevnaldrende. Man er fortsatt den «mørke» blant de hvite. Foto:

Av

– Hver enkelt ungdom må ta kampen mot negativ sosial kontroll og press som begrenser deres frihet hjemme. Til disse miljøene vil vi si at nå er det på tide at dere slutter å blande dere i andres liv.

DEL

Kronikk

Innvandrerjenters hverdag i det norske samfunnet har vært et diskutert tema i media over lengre tid. Det er blitt debattert og diskutert hvordan innvandrerjenter tilpasser seg to kulturer som representerer ulike verdier og prinsipper. Det er ikke nødvendigvis slik at den ene kulturen er bedre enn den andre, men at man må forholde seg til ulike måter å praktisere disse verdiene og prinsippene på. Det viktige spørsmålet er; på hvem sine premisser skaper innvandrerjenter sin egen hverdag?

Dette er et spørsmål som ikke kan generaliseres, men som kan drøftes og diskuteres ut ifra hver enkelt persons erfaringer og opplevelser. Vi ønsker å se på noen faktorer som påvirker hverdagen til innvandrerjenter i det norske samfunnet. Familien rundt ungdommen, miljøet foreldrene er en del i og forventninger og holdninger fra storsamfunnet, skal diskuteres i denne kronikken.

Det er avgjørende at familien rundt ungdommen viser forståelse og aksept for hva ungdommen ønsker i sitt liv. Mange innvandrerforeldre er bekymret for sine barn, fordi mye er ukjent for dem i det nye samfunnet. Forskning viser at risikoen for streng oppdragelse øker, dersom foreldre ikke har nok kunnskap om det norske samfunnet.

Erfaringer fra både forskning og vår egen viser at mange innvandrerungdommer ikke føler tilhørighet til sine jevnaldrende. Man er fortsatt den «mørke» blant de hvite.

Samtidig har vi erfart at foreldre med høy utdanning og god kunnskap om det norske samfunnet, kjører like streng oppdragelse som andre. Dette bekrefter poenget om at et sterkt fokus på familiebånd og kollektivistisk tenkning, kan være årsaken til at foreldre blir enda strengere i Norge enn i hjemlandet. Familien forventer at ungdommen oppfører seg på en måte som ikke påvirker familiens rykte på en negativ måte. Ryktespredning og utstøting fra miljøet er noe av det verste en forelder kan oppleve.

Foreldrenes arenaer, som barna ikke har direkte kontakt med, har stor påvirkning på barnas liv. Mange innvandrerforeldre har begrenset nettverk. De har stort sett et nettverk hvor de fleste er fra samme opprinnelsesland. Forventninger fra disse miljøene er skyhøye overfor foreldrene. Tradisjonelle verdier og normer dyrkes enda dypere i disse miljøene, og det fører til at foreldrene må ta et valg. Enten bøyer man seg for presset fra miljøet, eller så tar man kampen mot disse tradisjonelle verdiene.

Det er ikke alltid så lett å ta denne kampen, når man i de fleste tilfellene står alene. Når disse miljøene har så stor påvirkning på foreldre, vil det selvfølgelig påvirke oppdragelsen og oppveksten rundt barna hjemme. Noen foreldre kan derfor kjøre en hard oppdragelsesstil hjemme for å unngå at barna og de selv ikke blir stigmatisert og utstøtt i fra miljøene. Man er redd for at familien skal få et dårlig rykte på seg, og det kan etterhvert føre til ekskludering fra miljøet de er en del av. Det er nettopp dette og noen andre faktorer som gjør at hverdagen for noen ungdommer kan være vanskelig i Norge! Ungdommer havner mellom to kulturer hvor begge kulturene ønsker å forme hverdagen til dem på den måten de ønsker.

Bakgrunn:

Hoger Karadaki ved Høgskolen i Østfold skal snakke om hva negativ sosial kontroll er, og hvordan det påvirker hverdagen til ungdommer på Litteraturhuset tirsdag.

Tilhørighet til det norske samfunnet er noe av det viktigste for innvandrerungdom. Forskning viser at innvandrerungdom klarer seg bra både i arbeidslivet og utdanningssystemet. Tilhørighet handler ikke bare om å få seg høy utdanning eller jobbe og betale skatt. Det sosiale livet er en viktig faktor for at disse ungdommen skal føle seg inkludert i samfunnet på lik linje med andre ungdommer. Erfaringer fra både forskning og vår egen viser at mange innvandrerungdommer ikke føler tilhørighet til sine jevnaldrende. Man er fortsatt den «mørke» blant de hvite.

Disse ungdommene blir ofte dømt ut ifra hvilken kultur foreldrene deres har. Hvis en etnisk norsk ungdom gjør noe feil, kulturaliserer man ikke handlingen. Folk tenker at den enkelte ungdommen har begått «en feil». Hvis en innvandrerungdom gjør samme «feil», vil man først se på den etniske bakgrunnen denne ungdommen har. Kulturaliseringen og generaliseringen av ungdommens atferd vil påvirke hverdagen til disse ungdommene. De føler seg ikke likeverdige med sine jevnaldrende.

Når en innvandrerjente forlover seg eller gifter seg, vil mange med en gang tenke «har hun blitt giftet bort, eller har hun valgt det selv?» Man setter til og med spørsmåltegn ved ekteskapet deres. Vi er klar over at mange ungdommer blir giftet bort, men man kan ikke skjære alle over en kam. Forventninger og press fra begge kulturene bidrar til at mange ungdommer får en mer utfordrende og vanskelig hverdag.

Vi vil oppsummere med å si at hver enkelt ungdom må ta kampen mot negativ sosial kontroll og press som begrenser deres frihet, hjemme. Når det gjelder disse miljøene vil vi si at; nå er det på tide at dere slutter å blande dere i andres liv. Hva andre gjør og ikke gjør har ikke noe som helt med dere å gjøre. Det er også så innmari viktig at vi slutter med å kulturalisere og generalisere i vårt samfunn. Likeverd og likestilling er nøkkelen til tilhørighet og vellykket tilpasning i det norske samfunnet!

Arbenita Muzaqi, Ugbaad Yusuf, Ritha Gahozo og Hoger Karadaki

De tre første er sosionomstudenter ved Høgskolen i Østfold, Karadaki er høyskolelektor avd. helse og velferd ved samme skole



Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags