Et forandret Europa inn i 2016

Flyktninger og nasjonalisme: Syriske flyktniger på vei til foreløpig trygghet på den greske øya Lesvos.

Flyktninger og nasjonalisme: Syriske flyktniger på vei til foreløpig trygghet på den greske øya Lesvos. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Vil 2016 endre bildet av sterke nasjonalistiske og innvandrerfiendtlige partier -  og et svekket sosialdemokrati? Jeg er ikke optimist, skriver Jens O Simensen.

DEL

Leserbrev 

Flyktningkrise og terror knuste i 2015 langt på vei håpet om et åpent og grenseløst Europa. Vil utviklingen snu eller vil 2016 bli et nytt skritt i feil retning?

For Europas mørkeblå partier var nettopp flyktningkrisen en viktig faktor til en massiv framgang i fjor. I 14 av 15 land har innvandringskritiske høyreradikale/høyreekstreme/høyrepopulistiske partier økt oppslutningen og har et vesentlig høyere nivå enn for et år siden (oppslutning og endring siste halvår):

Frp Norge 16,6 (+4,5)

Sverigedemokratene 21 (+4,7)

Ukip, Storbritannia 15,7 (+2,8)

Partiet for frihet, Nederland 35,9 (+14,6)

Dansk Folkeparti 21,4 (+2,3)

Alternativ for Tyskland 8,5 (+3,3)

Lov og rettferdighet, Polen 37,6 (6,5)

Vlaams Belandg, Belgia 10,5 (+2,5)

Nasjonal Front, Frankrike 28,4 (+6,4)

Sveitsisk Folkeparti  29,4 (+3,2)

Frihetspartiet Østerrike 32,3 (+5,9)

Lega Nord, Italia 14,6 (+0,5)

Gyllent Daggry, Hellas 9,3 (+3,4)

Kilde: Nasjonale meningsmålinger/Wikipedia/Aftenposten. Oppslutning beregnet ut fra snittet av alle målinger gjort i mai og november 2015.

Det er neppe tilfeldig at disse partiene har framgang samtidig.

Anders Ravik Jupskås ved Universitetet i Oslo, mener det er tre politiske saker de høyrepopulistiske partiene har felles: Innvandringskritikk, eliteforakt og et ønske om strengere straffer. Flyktningkrisen, terroren i Paris og kampen mot IS sender store velgergrupper rett til disse partiene,  som har vokst i bølger siden 1970-tallet.

Jupskås er bekymret for illiberale trekk hos flere og peker spesielt på utviklingen i Ungarn og Polen. I tillegg har finanskrisa forsterket de nasjonalistiske tendensene, spesielt i Spania, Italia og Hellas.

For de som drømmer om et sterkt EU kan 2016 bli året med mange tilbakeslag. Det overnasjonale taper for det nasjonalistiske og lokale. Det snakkes om tre løsninger: Oppløse EU, renasjonalisere (nasjonalstatene får tilbake suverenitet) eller rekonstituere EU.

Den aller største utfordringen for Europa (ved siden av miljøsaken) er at drømmen om et samlet, åpent og fredsbevarende Europa kan rakne. Mens ledende politikere for et halvår siden snakket om at vi ikke må skape nye murer mellom landene, ser vi i dag en skjerpet grensekontroll som har nettopp denne effekten.    

Angela Merkel går inn i 2016 som den sterkeste statslederen i Europa. Hun overrasket mange da hun tok føringen i flyktningedebatten, mens Hollande og Cameron kom i andre rekke. Merkels handlekraft når det gjaldt å ta imot mange flyktninger var et stort lyspunkt i Europa i 2015.

Mens de nordiske landnå konkurrerer om å ha verdens strengeste innvandringspolitikk, går flyktningene inn i en hard vinter. Hver dag er en kamp for å dekke de mest elementære menneskelige behov. 70 prosent av syriske flyktninger i Libanon lever nå på under fire dollar om dagen.

Hva så med sosialdemokratiet? Har vi svarene?

Dagens Europa byr på store utfordringer også for  de sosialdemokratiske partiene. I Hellas er sosialdemokratiske Pasok nærmest utradert (seks prosent ved siste valg). Valget i høst nærmest utslettet Labour i Skottland og en ny valgordning vil gjøre det  svært vanskelig å komme i posisjon i Storbritannia. Sosialdemokratene i EUs 15 kjerneland har ikke hatt så lav oppslutning siden 1960-tallet.

  • LES OGSÅ: En uke på Lesvos
  • Det er da jeg oppdager at tårene triller
  • Hvaler-kvinnen Ingrid Dean reiste til den greske øya Lesvos 21. desember for å jobbe som frivillig for organisasjonen Dråpen i havet. Det er andre gang hun bruker ferien på å ta imot flyktninger på strendene, denne gangen feiret hun både jul og nyttår sammen med frivillige fra hele verden.

     

En åpenbar utfordring er hvordan sosialdemokratiet skal forholde seg til de velgere som dras mot nasjonalistiske og populistiske partier. Vi behøver ikke gå langt for å få dette dilemmaet anskueliggjort.

Uavhengig av flyktningstrømmen er en av de grunnleggende utfordringer for sosialdemokratiet å definere de gode løsningene på markedsliberalismen: Hvor mye skal markedet styre og hvor mye skal myndighetene  styre?

Vil 2016 endre bildet av sterke nasjonalistiske og innvandrerfiendtlige partier -  og et svekket sosialdemokrati? Jeg er ikke optimist…

PS : Et lyspunkt til slutt: Fredsforsker Kristian Berg Harpviken mener at ikke-vold er i framgang, globalt sett: - I en tid da volden ser ut til å vinne fram, der stadig flere mister livet i terror eller væpnet konflikt, er det  oppmuntrende  å  høre på forskerkolleger som kan dokumentere at ikke-volden faktisk er på fremmarsj, sier Berg Harpviken (Dagsavisen 271215).

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags