Ligger du rett ut? Svinet er antagelig uskyldig

God hostehygiene er et av de beste tipsene for å unngå å bli influensasyk.  « Så la oss være sammen, men hoste hver for oss!»  Arkivfoto: FB

God hostehygiene er et av de beste tipsene for å unngå å bli influensasyk. « Så la oss være sammen, men hoste hver for oss!» Arkivfoto: FB

Av

Er du blant dem som nå ligger rett ut med influensa? Eller som lurer på hva og hvor farlig svineinfluensa egentlig er? Her kommer en liten oppsummering fra kommuneoverlege Sofie Lund Danielsen.

DEL

Kronikk

På den nordlige halvkule har vi en periode med influensa, en sesonginfluensa, hvert eneste år. Når den starter, og hvor lenge den varer, varierer fra år til år og er vanskelig å forutsi. Men i vanlige sesonger starter den i slutten av desember og varer til begynnelsen av mars. I vinter startet utbruddet ganske nøyaktig på julaften, og nå etter fire uker er antall syke sakte stigende.

Influensa er altså en type virus som smitter blant dyr (inkludert mennesket). Det deles inn i to hovedtyper, A og B, – med en rekke ulike undertyper og varianter. Det varierer fra sesong til sesong akkurat hvilken variant som er mest utbredt. At relativt mange blir influensasyke hver vinter, skyldes altså at det varierer hvilken type virus som dominerer, men også at influensavirusene stadig forandrer seg litt. Disse små endringene gjør at immunsystemet hos veldig mange vil være uforberedt og dermed blir vi smittet. At viruset bare delvis forandrer seg fra år til år, gjør på den annen side at mange som har hatt influensa tidligere, vil være delvis beskyttet og ikke bli så syke, fordi kroppens immunsystem delvis kjenner igjen det nye viruset.

Det er rett og slett slik at mange virus er mer stabile i kaldt og tørt vær, og på våre kalde slimhinner. De overlever lenger og får bedre anledning til å etablere smitte.

Noen influensavirus gir bare sykdom hos dyr, og disse går sjelden over til mennesker. Men det kan skje. Og noen veldig sjeldne ganger begynner slike virus også å smitte videre mellom mennesker. Da har vi plutselig en helt ny virustype, ingen vil være immune fra før, og vi vil få en pandemi. Antagelig var det dette som skjedde under spanskesyken i 1918–19 – at en fugleinfluensa smittet til mennesker og så videre mellom mennesker.

Det var også det man først trodde var årsaken til «svineinfluensaen» i 2009/10. En av de første teoriene var at smitten stammet fra svin i Mexico. Det viste seg i ettertid at grisene mest sannsynlig ikke hadde noe som helst med utbruddet å gjøre, men at viruset hadde et helt annet, muligens menneskelig, opphav. Viruset har på folkemunne beholdt sitt kallenavn, men offisielt har man vedtatt at det nå heter A(H1N1) – og nå er som et hvilket som helst annet influensavirus å regne. Viruset har (i lett endrede utgaver) vært en del av de siste årenes sesonginfluensaer. Og i årets influensa er A(H1N1) klart dominerende, men behandles altså «som normalt».

Uskyldig.

Uskyldig.

De fleste kommer seg gjennom en influensa uten større konsekvenser enn opphopning av hybelkaniner og oppvask. Men for noen kan en influensa være til dels alvorlig. I all hovedsak gjelder det mennesker med såkalte risikofaktorer for alvorlig influensasykdom (blant annet eldre og hjerte- og lungesyke). Anbefalingen er at alle med risikofaktorer bør vaksinere seg. I gjennomsnittlige vintre ligger imidlertid andelen på 29 prosent. Så vi har litt å gå på!

Å prøve å hindre eller begrense smittsomme sykdommer har vi holdt på med lenge. Allerede i det gamle Kina prøvde man ut metoder for å vaksinere, blant annet mot kopper. En av de første metodene var å sniffe hudceller fra personer som hadde dødd av kopper, antagelig med blandet hell. Dagens vaksineringsmetode har eksistert et par hundre år, og er betydelig sikrere.

Sesonginfluensa-vaksine, slik vi kjenner det i dag, har vi hatt siden 1945. I vaksinen byttes den lille virusdelen ut fra år til år for å påvirke hvilke «motstoffer» vaksinen får kroppen til å produsere. Og det er selve poenget med en vaksine; å gi kroppen en så stor del av et virus at den trigges til å produsere motstoffer/antistoffer, men en så liten del at det ikke fører til smitte. Motstoffene fungerer deretter som portvoktere i kroppen og hindrer smitte dersom det aktuelle viruset prøver å trenge inn.

At slikt som forkjølelser og influensa hoper seg opp i noen kalde vintermåneder, er ikke tilfeldig. Det er rett og slett slik at mange virus er mer stabile i kaldt og tørt vær, og på våre kalde slimhinner. De overlever lenger og får bedre anledning til å etablere smitte. I tillegg er vi ofte mer innendørs (altså tettere sammen) om vinteren. Så dette må vi bare leve med. Men gode forholdsregler er viktig, og her kan vi faktisk gjøre en stor forskjell; først og fremst vaksine når det anbefales, ull innerst og god håndhygiene og hostehygiene! Og så er det smart å holde seg hjemme når formen er dårlig, så slipper man å fungere som smittegenerator.

Som en ekstra motivasjon for å vaksinere seg kan det jo nevnes at influensavaksine faktisk figurerer på topp 5-lister over ting som bidrar til et friskere, lengre liv. Litt bak «sosialt fellesskap» og «vennskap». Så la oss være sammen, men hoste hver for oss!

Influensafakta

  • Gode forhåndsregler for å begrense spredningen av influensa er; først og fremst vaksine for de som anbefales å ta dette, og ellers å holde seg varm og tørr og ha god håndhygiene og hostehygiene! Og så er det smart å holde seg hjemme når formen er dårlig, så man unngår å smitte andre.
  • Influensavirus kommer i mange varianter, og det varierer fra år til år akkurat hvilken variant som er mest utbredt. I vinter er det det såkalte svineinfluensaviruset som dominerer. Egentlig heter dette viruset A(H1N1), og har vært en del av alle de senere års sesonginfluensaer. A(H1N1) er nå som et hvilket som helst annet influensavirus å regne, og vinterens sesonginfluensa håndteres derfor som vanlig.
Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags