Hva kan idretten forvente av kommunen fremover?

Storsatsing i sentrum: Ny ishall og hall for elitespill i håndball og innebandy i tilknytning til ny videregående skole innebærer en satsing på sentrum som Fredrikstad Idrettsråd er skeptisk til. (Illustrasjon: Link Arkitekter for Værste AS)

Storsatsing i sentrum: Ny ishall og hall for elitespill i håndball og innebandy i tilknytning til ny videregående skole innebærer en satsing på sentrum som Fredrikstad Idrettsråd er skeptisk til. (Illustrasjon: Link Arkitekter for Værste AS)

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Fredrikstad Idrettsråd stiller spørsmål ved at det satses på anlegg for elitespill i sentrum fremfor rideanlegg og nærmiljøhaller.

DEL

Kronikk 

Hva kan idretten i Fredrikstad forvente av støtte fra kommunen i årene som kommer? Et viktig spørsmål ettersom kommune på mange vis er idrettens viktigste sponsor. Idretten er en mangslungen organisasjon som i Fredrikstad teller 90 idrettslag med 50 ulike idretter og 25.000 medlemmer.

I løpet av et år gjennomfører idretten nærmere 100.000 organiserte tiltak med mellom én og halvannen millioner deltagere. Publikum er ikke medregnet. Anslagsvis omsetter idretten i Fredrikstad for 150 millioner, kommunen bidrar med 40 millioner, mens det nedlegges mer enn 500 årsverk i frivillig innsats. Den betydeligste delen av denne aktiviteten er retten mot barn og unge og gjør idretten til den viktigste arenaen for disse ved siden av skolen.

Knut Marthinsen og Svein Femtehjell.

Knut Marthinsen og Svein Femtehjell.

Derfor blir også spørsmålet om kommunens medvirkning over noen år fremover av stor betydning. Fredrikstad Idrettsråd (FRID) er Norges Idrettsforbunds felles ledd på kommuneplan og skal samordne innspill overfor kommunen. Dette er utvilsomt en oppgave med sprikende staur, men her er noen sentrale innspill til en videre prosess mellom idrett og kommune:

Malen for et spleiselag mellom kommune og fotballklubber skapte stor glede og ga faktisk gjenlyd i hele Fotball-Norge.

1. Vi er svært glade for at den kunstgressplanen som fotballklubbene og FRID står sammen om, er politisk vedtatt. Da malen for et spleiselag mellom kommune og fotballklubber ble vedtatt for ti år siden, skapte det stor glede og ga faktisk gjenlyd i hele Fotball-Norge.

Når den samme malen skal benyttes nå, må det imidlertid stilles noen kritiske spørsmål. Ut fra hva som er politisk vedtatt å bruke på andre idrettsanlegg er det da rimelig at fotballklubbene skal betale millionbeløp for sine anlegg?

Kunstgressbaner er noen av de rimeligste anlegg som kan bygges, finnes i alle lokalmiljøer, og er den viktigste arenaen for inkludering både i forhold til flerkulturelle og barnefattigdom. Fotballen har en rolle i samfunnet som er enestående både innen idrett og andre fritidsaktiviteter, men skal allikevel betale en betydelig del av sine anlegg?

2. Vi registrerer at både rideanlegget på Østsiden og nærmiljøhallen på Trosvik er forskjøvet til budsjettmessig uforpliktende 2019. Rideanlegget skulle vært påbegynt i 2016 og skulle stått ferdig i år. Idretten i Fredrikstad har, i likhet med skolebruksplanen, prioritert nærmiljøhaller på Trosvik, Begby og Lunde. Trosvik ligger altså inne i 2019, mens de to andre ikke er budsjettert noe sted.

Samtidig presses det på for å bygge curlinghall i tilknytning til Arena Fredrikstad og hall for elitespill i håndball og innebandy med plass til 2000 tilskuere i tilknytning til nye Frederik II videregående skole. Kostnadene vil overstige 60 millioner, nok til en ny nærmiljøhall. Det er all grunn til å stille spørsmål til det politiske miljøet om det er viktigere å bruke også disse midler i sentrum fremfor i lokalsamfunnene?

Norges fremste: Linn Finstad fra Nedre Glomma Turn ble i 2016 kåret til Norges beste turner etter sin NM-seier i mangekamp.

Norges fremste: Linn Finstad fra Nedre Glomma Turn ble i 2016 kåret til Norges beste turner etter sin NM-seier i mangekamp. Foto:

3. Likebehandling er et viktig prinsipp i samfunnet, men vanskelig å gjennomføre i praksis på mange områder, også innen idretten. Da Fredrikstad kommune i 1995 innførte gratis trening for barn og unge i kommunale anlegg, var det som en av de første i landet. Kommunen og idretten (gjennom FRID) var den gangen enige om at kostnadene ved gratis trening og tilskuddet til idrettslag som drev i egne anlegg i en viss grad var vektet og derfor akseptable.

Denne vektingen er neppe lenger mulig å finne. Kostnadene ved å drive egne anlegg og tilskudd fra kommunen står ikke lenger i forhold til hverandre. Fredrikstad er kanskje Norges fremste turnby med mer enn 2000 utøvere og slik den nest største idretten i kommunen.

Støtten til de to største foreningene er imidlertid marginale i forhold til millionkostnader på å drive egne anlegg.

Støtten til de to største foreningene, Nedre Glomma Turn og Fredrikstad Turn, er imidlertid marginale i forhold til millionkostnader på å drive egne anlegg. Fredrikstad Turn har nå brukt mer enn fem millioner kroner på å rehabilitere egen turnhall, som også er et verneverdig klenodium i Fredrikstad sentrum. Kommunens bidrag har så langt vært 300.000.

Idretten har sin egenverdi, men er også samfunnsmessig svært viktig. Det betyr at den også for kommunen må få betydelig oppmerksomhet. Det er imidlertid på tide at denne oppmerksomheten blir fokusert på likebehandling og rettferdig behandling av ulike idretter. Alternativet kan bli en demotivert frivillighet som ikke opplever seg verdsatt.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags