For dårlig til at læreren kunne notere resultatet på idrettsdagen

Datteren gledet seg på forhånd, men idrettsdagen  ga nederlag og drepte idrettsglede.  Nå gruer hun seg til årets konkurranser. (Illustrasjonsbilde, det er ikke datteren som er avbildet.)

Datteren gledet seg på forhånd, men idrettsdagen ga nederlag og drepte idrettsglede. Nå gruer hun seg til årets konkurranser. (Illustrasjonsbilde, det er ikke datteren som er avbildet.) Foto:

Av

Mamma oppsummerer fjorårets idrettsdag på skolen: – Fjerdeklassingen kom sist i mål på 60-meteren. Innsatsen var ikke en gang verd å notere med tall. I stedet ble prestasjonen markert med en strek. Etter endt idrettsdag hadde hun fem av dem.

DEL

Leserbrev

Det var en solrik og fin vårdag i fjor, og gleden var merkbar da jeg vekket en ellers morgentrøtt fjerdeklassing. Tiåringen kom seg kjapt opp, og utbrøt: – Jeg gleder meg til idrettsdagen! Og mamma: I år skal vi på fjerde trinn få prøve sånne ting som de i femte, sjette og sjuendeklasse driver med!

Da den etterlengtede annerledesdagen var over, kom husets sjetteklassing først hjem. Han fortalte entusiastisk at han hadde vunnet et løp, og at det ellers hadde gått bra på det meste. Sånt er selvfølgelig stas!

Da fjerdeklassingen kom, var stemningen en annen: Hun var sint og frustrert. Flere ganger i løpet av dagen hadde hun møtt øvelser som hun i gymtimene aldri hadde lært noe om. Hun kom sist i mål på 60-meteren, hun hadde heller ikke greid å hoppe så langt som standardene for fjerdeklassingene krevde samt at hun hadde gjort det «for dårlig» i tre andre øvelser. Dermed var det fem streker på skjemaet hun måtte ha med seg gjennom dagen. Og fem streker, innimellom noen tall, ja det er godt synlig for medelever med nysgjerrige øyne og glede av å rangere klassens dårligste.

Kjære skoleledere og dere som nå forbereder idrettsdag/aktivitetsdag her i Fredrikstad: Kan dere i stedet legge opp til en dag som fremmer glede over kropper som fungerer?

Nei da, jeg er ingen mor som vil idrettsdagen til livs, og jeg gleder meg med sønnen vår som mestrer svært bra på noen områder – og godt innafor på andre. Det er jo forståelig at de som behersker motoriske utfordringer godt, syns idrettsdag er gøy. Men jenta vår er neppe alene om å være frustrert og flau etter å ha gjort sitt beste på idrettsdagens ulike øvelser, men gjennom streker på resultatskjemaet fått beskjed om at innsatsen er «for dårlig».

Er det nødvendig å fortelle et barneskolebarn på en obligatorisk aktivitetsdag at han eller hun «for dårlig» innen ulike idrettsgrener? Vår datter fikk dessverre enda mindre sportslig motivasjon etter fjorårets fem streker, og hun har allerede ved flere anledninger påpekt at hun gruer seg til årets idrettsdag ...

Kjære skoleledere og dere som nå forbereder idrettsdag/aktivitetsdag her i Fredrikstad, og som har tenkt å følge skjemaer og standarder for hva skolebarna våre skal klare: Kan dere i stedet legge opp til en dag som fremmer glede over kropper som fungerer, selv om bena ikke er så raske og spensten så god som visse standardkrav legger opp til? Ja, det er fint at de motorisk sterke og spreke får vist seg frem, men de fleste av disse barna har nok allerede fått diplomer, medaljer eller digitale likes.

I et samfunn der vi bekymrer oss over stillesittende barn, er det på tide at skolens aktivitetsdager kan gi positive opplevelser rundt det å bevege seg – uten at elever skal få beskjed om at de hopper eller løper «for dårlig»!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags