Bruker vi idrettspengene riktig?

Nye Kongsten-badet, åpnet i januar i år, er siste storsatsing på idrettsanlegg i Fredrikstad. Daglig leder Glenn Andersen og idrettssjef Andrè Flatner poserte stolt da anlegget var klart for bruk.

Nye Kongsten-badet, åpnet i januar i år, er siste storsatsing på idrettsanlegg i Fredrikstad. Daglig leder Glenn Andersen og idrettssjef Andrè Flatner poserte stolt da anlegget var klart for bruk. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Idrettssjef André Flatner inviterer til debatt om hvilke anlegg Fredrikstad skal bygge for idrett og trening. Ett spørsmål er om det bør satses mer på enkle anlegg for egenorganisert aktivitet.

DEL

Kronikk 

De siste ti årene har hovedvekten av investeringene i Fredrikstad-idretten gått til idrettshaller, fotballanlegg og svømmehall. Samtidig ser vi en global trend med egenorganiserte aktiviteter som parkour, snowboard, skating, trial-biking, tricking, longboarding, kiting, BMX, dans i ulike former og street-workout. De aller fleste over 19 år som trener, gjør det på egen hånd og på turveier i nærområdet. Nå som Fredrikstad kommune utformer en ny kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og marka, må vi spørre oss – bruker vi pengene til idrett i kommunen riktig?

En inaktiv person kan få åtte flere leveår og potensielt bedre livskvalitet ved å øke aktivitetsnivået fra inaktiv til aktiv i et livsløpsperspektiv. Hvis aktivitetsnivået økes ytterligere, kan gevinsten dobles. Samfunnsøkonomisk kan dette gi besparelser per leveår på 588.000 kroner. Det har derfor stor verdi å kunne dreie mer av den økonomiske innsatsen over på forebyggende helsearbeid, og i dette arbeidet er tilrettelegging for å kunne være fysisk aktiv i hverdagen viktig.

Objektivt registrert fysisk aktivitet viser, samlet sett, at bare én av tre oppfyller Helsedirektoratets minimumsanbefalinger for fysisk aktivitet, om minst 150 minutter moderat fysisk aktivitet per uke eller 75 minutter med høy intensitet. Hos barn faller aktivitetsnivået dramatisk fra alderen 6 til 15 år. Omtrent halvparten av 15-åringene tilfredsstiller anbefalingene om i gjennomsnitt minst 60 minutters daglig moderat fysisk aktivitet. Samfunnsutviklingen har bidratt til at hverdagsaktiviten er redusert.

Det må avsettes nok arealer og uterom slik at barns oppvekstvilkår også ivaretas i fremtiden.

Paradokset er at selv om det samlede aktivitetsnivået går ned, viser eksempelvis tall fra Ungdataundersøkelsen fra Fredrikstad (2016), at stadig flere barn og unge trener regelmessig og mer enn 80 prosent av ungdomsskoleelevene oppgir at de trener mer enn én gang per uke. Mer enn 70 prosent av den voksne befolkningen i Fredrikstad trener på egen hånd og den primære aktiviteten er mosjonering gjennom gå- og løpeturer i nærområdet og friluftsområder (IPSOS, 2016).

En sentral problemstilling i den norske idrettspolitikken er utvikling og prioritering av idrettsanlegg. En rekke faktorer skal hensynstas når idrettsanlegg skal bygges: folkehelsa, breddeidrettens behov, toppidrettens behov, aktivitet for barn med mer. Hvor skal anlegg bygges og hvilke aktiviteter skal prioriteres.

Når hovedvekten av investeringene i Fredrikstad har gått til idrettshaller, fotballanlegg og svømmehall de siste årene, har samtidig minimalt gått til turveier og turstier, og andre enkle treningsanlegg som hovedvekten av den voksne befolkningen benytter ukentlig. Samtidig har Fredrikstad en samlet god anleggsdekning innenfor den organiserte idretten i Fredrikstad (Telemarkforskning, 2016).

Det vil alltid være gode argumenter for å bygge anlegg som tilrettelegger for barn og unge og spesielt i nærområdene og i forbindelse med skoler, samtidig må vi tørre å ta debatten om noe av midlene bør dreies over på enkle anlegg for egenorganisert aktivitet for også å favne om hele befolkningen, og som fanger opp nye aktivitetstrender.

Vi blir stadig flere mennesker i Fredrikstad og Bystyret har vedtatt at 50 prosent av befolkningsveksten skal skje i sentrum. Et allerede geografisk lite sentrumsområde skal dermed fortettes ytterligere. Muligheten til å kunne bevege seg og være fysisk aktiv i hverdagen blir dermed en sentral problemstilling når kampen om arealer skal gjøres opp. Det må avsettes nok arealer og uterom slik at barns oppvekstvilkår også ivaretas i fremtiden, det må avsettes arealer med kvalitet og vi må sikre at alle har like forutsetninger for å kunne være fysisk aktive i hverdagen uansett boområde.

Fredrikstad kommune er nå midt i arbeidet med å utforme en ny kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og marka. Dette planverket skal sammenstille og prioritere ønsket utvikling. I dette arbeidet vil mange av problemstillingene rundt prioriteringer på idrettsinvesteringer drøftes og det er avgjørende at dine behov kommer med. Hvordan ønsker du at Fredrikstad skal utvikles i årene som kommer og hva mener du er viktig for å sikre like forutsetninger for idrett og aktivitet for alle, hva er fortetting med kvalitet, hvilke nærområder er det viktig å ivareta, hva trenger vi av anlegg og arealer?

Egenorganisert aktivitet og lek kan få større plass i fremtiden og vår utfordring blir å tilrettelegge for mangfoldet.

Det er god samfunnsøkonomi i å investere i muligheten for å foreta sunne valg og tilgjengelighet til å være fysisk aktiv. I dette arbeidet vil idretten fortsatt være den viktigste organiserte fritidsaktiviteten for barn og unge og en sentral premissleverandør. Idretten fremmer sunne holdninger og verdier og bygger relasjoner på tvers av generasjoner og kulturer. Den lærer barn og unge å sette seg mål og jobbe hardt for dem, og at det nytter bare man prøver lenge nok.

Dette er viktig kunnskap. Samtidig er det i vår flerkulturelle morgendag, hvor kommende generasjoner i stor grad er vant til å shoppe i tilbud etter behov og tid tilgjengelig, mye som tyder på at mangfold i anlegg, aktiviteter og tidspunkter for å kunne trene når man selv ønsker, altså litt mer på egne premisser, er noe som tvinger seg frem. Egenorganisert aktivitet og lek kan få større plass i fremtiden og vår utfordring blir å tilrettelegge for mangfoldet.

Vi må i større grad planlegge for utvikling gjennom en behovsrettet aktivitetspolitikk som tar høyde for levekår, bostedsattraktivitet og barn og unges oppvekstvilkår i årene som kommer.

Hvordan vi kommer dit kan du mene noe om, og vi ønsker en debatt velkommen i arbeidet!

For mer informasjon om Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og marka, se www.fredrikstad.kommune.no/aktivitet

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags