Byråkratiet vokser, lokaldemokratiet krymper

«Overordnede plankrav»: Sleipners planer om å bygge ny fabrikk på bruksområdet på Gressvik er ett av tilfellene som viser at kommunen lytter mindre til befolkningen, ifølge kronikkforfatter Svein Femtehjell. (Skisse: Aart arkitekter)

«Overordnede plankrav»: Sleipners planer om å bygge ny fabrikk på bruksområdet på Gressvik er ett av tilfellene som viser at kommunen lytter mindre til befolkningen, ifølge kronikkforfatter Svein Femtehjell. (Skisse: Aart arkitekter)

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Det hjelper lite om politikerne snakker vakkert om å utvikle lokaldemokratiet når gjerningene deres til dels signaliserer noe helt annet, skriver Svein Femtehjell, daglig leder i Fredrikstad Idrettsråd.

DEL

Kronikk 

Hva er demokratiet i et lokalsamfunn som Fredrikstad? Er det mer enn å ha mulighet til å stemme hvert fjerde år? Har vi faktisk noen mulighet til å påvirke de politiske prosessene som finner sted? Er politikk blitt noe for eksperter og en elite?

I slutten av juni i 2016 behandlet Formannskapet en sak «Planstrategi 2016–2019. Utfordringer og planbehov for Fredrikstad.» Vedlagt lå en oversikt over nærmere 100 planer som skulle utarbeides de neste fire årene. I sannhet et dokument og en sak for særlig interesserte! Selv om en rekke av disse planene nok er for administrativ indremedisin å regne, er det en rekke planer som direkte berører mange av oss. Her følger tre eksempler:

Svein Femtehjell.

Svein Femtehjell. Foto:

(1) I februar i år vedtok kommunestyret «Kommunedelplan for helse og velferd» etter en formell prosess som har vart i om lag ett år. Helse- og velferds seksjonen forvalter nærmere to milliarder kroner, og har stor betydning for hele Fredrikstad-samfunnet. Dette må være viktig. Eller sagt på en annen måte; hvem har engasjert seg i utformingen av denne planen?

Planen ble lagt ut til høring i fjor sommer og det kom inn åtte høringsuttalelser, fem fra offentlige instanser, tre fra frivillige organisasjoner; Demensforeningen, Blå Kors og Idrettsrådet (FRID) Så langt jeg kan se ga ingen av disse tre innspillene endringer i rådmannens forslag.

(2) Det har vært interessant å lese behandlingen av saken om Gresvik Bruk, med vedtak om å rive det verneverdige trelastlageret og gi rom for en moderne industribedrift. Ikke lett for utenforstående å mene så mye, men har en vært i området, er det kanskje ikke vanskelig å forstå at de som bor der kanskje føler at bokvaliteten deres forringes. Men overordnede plankrav bestemmer, sier ordføreren.

(3) I 2011 ble det utarbeidet en «Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv». I arbeidsgruppa satt det to fra kommunens idrettsadministrasjon og to fra FRID. En ekstern konsulent var innleid for å veilede oss og skrive planen. Kostnad kanskje over 100.000.

Svein Femtehjell påpeker at Arena Fredrikstad ikke var med da det ble utarbeidet plan for idrett og friluftsliv i 2011.

Svein Femtehjell påpeker at Arena Fredrikstad ikke var med da det ble utarbeidet plan for idrett og friluftsliv i 2011.

Interessant for øvrig at verken «Arene Fredrikstad» curlinghall eller elitehåndballhall var prioritert i planen. I fjor høst ble det vedtatt å lage en ny plan for 2017–2028. Kostnaden ble beregnet til én million kroner. Arbeidsgruppa består av fire ansatte fra fire kommunale virksomheter med en styringsgruppe av lederne fra de samme fire virksomhetene. Heltidsengasjert konsulent står for det daglige arbeidet.

FRID og dermed idretten er naturligvis fortsatt med – i «referansegruppa» sammen med grunneiere, friluftsorganisasjoner og lokalsamfunnsledere. Det blir sikkert bra. Og «alle» skal bli hørt, bli orientert på møter på Litteraturhuset, og er du frimodig nok, vil du også få sagt ditt.

Men min konklusjon er allikevel følgende–også etter mer enn 25 år i arbeid mot kommunen:

(1) Kommunen trekker seg stadig mer tilbake. Det blir stadig mer «vi» og «dere brukere».

(2) Planprosessene blir stadig mer komplekse og sammensatte. Ikke bare hvermannsen, men også mange kommuneansatte og fritidspolitikere sliter med å holde styr på det som skjer.

(3) Mulighetene for å bruke planene til beste for egne synspunkter blir også legio, av typen; «ligger ikke inne i planforutsetningene», «overordnede plankrav slår inn», «det må tas hensyn til nye forutsetninger».

(4) Resultatet kan fort bli at en liten gruppe svært profesjonelle administratorer og politikere i stor grad styrer de vedtak som blir fattet.

Min konklusjon:

Kommunen trekker seg stadig mer tilbake. Det blir stadig mer "vi" og "dere brukere".

■ Det planverket som angår vårt dagligliv, ofte nedfelt i kommunedelplaner, bør forenkles og gjøres mindre ressurskrevende.

■ Involveringen av brukergrupper må være mer omfattende og høres bedre i planarbeider. De virkelige fagfolkene er de som skal bruke tjenestene.

■ Både administratorer, og i enda større grad politikere, må bli mer lydhøre overfor innvendinger og utspill fra dem som berøres av saker.

Etter min mening blir lokaldemokratiet stadig mer minimalisert. Det hjelper lite om politikerne snakker vakkert om å utvikle lokaldemokratiet når gjerningene deres til dels signaliserer noe helt annet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags