Ny idrettsplan er byråkratiets verk – demokratiet ble borte

– Idretten og andre aktuelle brukere har vært plassert i en referansegruppe i planprosessens ytterkant hvor det knapt har skjedd noe, skriver Svein Femtehjell om arbeidet med kommunens idrettsplan.

– Idretten og andre aktuelle brukere har vært plassert i en referansegruppe i planprosessens ytterkant hvor det knapt har skjedd noe, skriver Svein Femtehjell om arbeidet med kommunens idrettsplan. Foto:

Av

Svein Femtehjell: – Den kommunale planen for idrett og fysisk aktivitet er helt og holdent utarbeidet av byråkratiet i Fredrikstad kommune. Medvirkning er redusert til et minimum.

DEL

Leserbrev

Drukner demokratiet i byråkrati- og plantyranni? Er demokratisk medvirkning redusert til likegyldige høringer og politisk sandpåstrøing? Er det i det hele tatt noen grunn til å engasjere seg? Dersom medvirkning reduseres til å stemme hvert fjerde år, når dupper valgdeltagelsen under 50 prosent i Fredrikstad? Vil det skje allerede i høst?

Den kommunale planen for idrett og fysisk aktivitet er nå til politisk behandling. Det er en av nærmere 100 planer som skal utarbeides i perioden 2017–2021. Planen er viktig for idretten, først og fremst fordi Kommunaldepartementet krever en slik plan for at idrettsanlegg i kommunen skal få spillemidler. Men det er en plan som helt og holdent er utarbeidet av byråkratiet i Fredrikstad kommune. Medvirkning er redusert til et minimum og er i den politiske behandlingen redusert til «rød» kosmetikk i teksten.

Bakgrunn

  • Kultur-og miljøutvalget i Fredrikstad behandler onsdag «Aktive liv i Fredrikstad – kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og marka 2019-2031».
  • Du kan laste ned saksfremlegget her.

Det er interessant å sammenligne med utarbeidelse av forrige plan i 2011. Da ble planen utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av to fra kommunens idrettsavdeling og to fra Idrettsrådet (FRID). Arbeidsgruppen ble støttet av en innleid konsulent som neppe fikk mer enn 100.000 kroner for jobben. Ansatte fra andre kommunale virksomheter var inne etter behov, mens møter og løpende kontakt støttet idrettslagenes behov.

Nå har det vært engasjert egen konsulent med plass i idrettsavdelingen hvor planen er utarbeidet med en kostnad på én million kroner. Styringsgruppen har bestått av virksomhetsledere i kommunen, mens idretten og andre aktuelle brukere har vært plassert i en referansegruppe i planprosessens ytterkant hvor det knapt har skjedd noe.

Dette kommer også skremmende tydelig til uttrykk i planen hvor disse sosiale utfordringene forbigås med klisjéaktige formuleringer og uten at man har satt seg inn i det omfattende arbeidet som gjøres.

Det bør tilføyes at Idrettsrådet i 2017 gjennomførte en omfattende undersøkelse «Uke 41/17» sammen med idrettslagene. Her ble det samlet inn data om total aktivitet i idretten denne uka og også splittet det på alder, utøver/leder, trening/konkurranser, ulike idretter, på aktiviteten i hvert enkelt idrettslag og på ulike typer idrettsanlegg. Dette analyseverktøyet takket imidlertid Idrettsavdelingen nei til. Det var tydeligvis ikke verdt de 50.000 FRID krevde. I stedet bærer planen preg av å være helt uten analyseverktøy utover rene medlemsstatistikker.

Statistikker på nasjonalt plan viser at mer enn 80 prosent av barn under 13 år og 57 prosent av ungdom under 19 år driver organisert idrett. Allikevel er planen preget av et fokus på det som kalles aktivitet og det mest konkrete tiltaket i planen synes å være å opprette et aktivitetsråd som en parallell til FRID for andre typer organisasjoner som turlag og jeger- og fiskeforeninger. Dette synes Idrettsavdelingen var en så god idé at de foreslo FRIDs støtte redusert med 50 prosent i årets kommunebudsjett for å få midler til å ansette en konsulent på området.

Fredrikstad har store sosiale utfordringer knyttet til integrering og barnefattigdom. I fritidssegmentet er idretten den altoverskyggende arenaen for å møte disse utfordringene. I et samarbeid mellom klubbene og FRID gjøres det et betydelig systematisk arbeid som har stor gjennomslagskraft. Når idrettsavdelingen ønsket å redusere støtten til FRID, innebar det en nedvurdering av idrettens rolle. Dette kommer også skremmende tydelig til uttrykk i planen hvor disse sosiale utfordringene forbigås med klisjéaktige formuleringer og uten at man har satt seg inn i det omfattende arbeidet som gjøres.

Planen glir sikkert greit igjennom den politiske behandlingen. Den gir sikkert også byråkratiet det handlingsrom som det ønsker. Men den formidler begrensede verdier i forhold til de utfordringer kommunen har når det gjelder folkehelse og å ta vare på de arenaene som ved siden av barnehage og skole sikrer inkludering og sosial likhet.

Men mest skadelidende blir demokratiet. Dette er en av nærmere 100 planer som skal utarbeides i kommunen i perioden 2017–2021. Det skaper store kostnader, gir administrasjonen stort armsleng, drukner de fleste politikere i papir og gjør velgerne stadig mer likegyldige.



Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags