Urealistisk om hytter for rikfolk, Hvaler trenger hyttepolitikk basert kunnskap

Urealistisk, ifølge Paul Henriksen: Denne eiendommen ved Kragerø er lagt ut for salg til 22,5 millioner. I den nevnte artikkelen ble den brukt som eksempel på moderne hytteeiendom som folk med penger vil være villige til å betale mye for.

Urealistisk, ifølge Paul Henriksen: Denne eiendommen ved Kragerø er lagt ut for salg til 22,5 millioner. I den nevnte artikkelen ble den brukt som eksempel på moderne hytteeiendom som folk med penger vil være villige til å betale mye for. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

I altfor mange år har vi trodd og synset, skriver Paul Henriksen, og vil i stedet ha en undersøkelse som gir Hvaler grunnlag for beslutninger om hyttepolitikk og næring.

DEL

Artikkelen i FB (27.01.) på bakgrunn av Øystein Moans foredrag på Hvaler konferansen onsdag er, hva angår hovedtemaet «å legge til rette for  hytter i luksusklassen», er temmelig uinteressant. Dette på bakgrunn av de allerede strenge rammene som ligger på områdene som ville vært aktuelle for kjøpere av hytter i den prisklassen Moan slår til lyd for.

Les også: Opphever byggeforbudet - åpner for flere hundre nye hytter på Hvaler

Vernebestemmelsene for nasjonalparken, rikspolitiske retningslinjer for Oslofjord-området og Plan- og bygningslovens bestemmelser, i tillegg til en bred politisk enighet (i alle fall så langt) om ikke å bygge i de hel sjønære områdene, tilsier at en slik utbygging både i omfang og form, heldigvis er helt urealistisk.

Det som går på byggeskikk i form av funkis eller saltak er en helt annen sak som gjerne bør diskuteres. Nå tror jeg vel at det er åpning for å bygge både hytter og hus med funkistak på Hvaler. Om dette fortsatt er et diskusjonstema (slik noen gjorde det til i min tid som leder av planutvalget), bør tiden være moden for også å kunne bygge funkishytter i den grad det skal bygges hytter, eller hytter skal endres. 

Der Øystein Moan imidlertid har et stort poeng, er at Hvaler med 4300 hytter, (den nest største hyttekommunen ved kysten målt i antall hytter pr kvadratkilometer), i langt større grad burde sett på det potensial for næringsutvikling og samfunnsdeltagelse som hyttene og fritidsbefolkningen representerer.

I altfor mange år har vi trodd og synset om antall feriegjester og lengden av deres opphold på Hvaler, synset om betydningen for næringsliv og infrastruktur, synset om «belastningen» på helse- og omsorgsapparatet og synset om feriegjestenes behov og ønsker. Hvaler hytteforening gjorde for noen år siden et prisverdig forsøk på å analysere hyttebefolkningens rolle og betydning i Hvaler-samfunnet, men grunnlaget for å trekke konklusjoner av dette materialet som ble fremskaffes var for dårlig.

Det vi trenger er forskningsbasert materiale som kan gi oss et nødvendig beslutningsgrunnlag for både politiske og næringsmessige beslutninger.  Oppfordringen til Hvaler kommune er derfor å gå i kompaniskap, det være seg med Hvaler hytteforening, Hvaler næringsforum og eventuelt andre, for å få definert og finansiert et forskningsprosjekt som kan gi oss dette grunnlaget for en hytte- og næringspolitikk. 

En henvendelse til Norges Hytteforbund bekrefter at Hvaler slett ikke er den eneste kommunen som mangler et slik  beslutningsgrunnlag. Noe materiale er hentet inn i andre hyttekommuner, men det lille som finnes er stort sett fra fjellkommuner. Et slik prosjekt, for eksempel i regi av Telemarkforskning, vil selvsagt koste noe, men vil kunne bli svært nyttig som planleggingsgrunnlag og dernest  for inntjening over tid både for kommune og næringsliv.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags