Hvor går grensen for hvem Rødt kaller profitører?

– I motsetning til Rødt tror vi det er bra for innbyggerne om kvaliteten og tilgjengeligheten på tjenesten får stå i sentrum, og ikke ideologisk motstand mot privat eierskap eller at private bedrifter skal få drive med overskudd, skriver Arnfinn Nordbø.

– I motsetning til Rødt tror vi det er bra for innbyggerne om kvaliteten og tilgjengeligheten på tjenesten får stå i sentrum, og ikke ideologisk motstand mot privat eierskap eller at private bedrifter skal få drive med overskudd, skriver Arnfinn Nordbø. Foto:

Av

Kommunikasjonssjefen i Norlandia til Hannah Berg, Rødt: – Hvorfor er det greit at fellesskapets skattepenger går til overskudd for dem som driver innen arkitektur, vei, bygg, IT – men ikke innen for eksempel barnehage?

DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hannah Berg i partiet Rødt i Fredrikstad har svartmitt innlegg hvor jeg skrev at kommuner kan få mer velferd igjen for pengene gjennom å samarbeide med private.

Det er dessverre riktig som Rødt-politikeren i innlegget skriver at motstanden mot private har økt de siste årene i noen partier, og vi synes det er trist om ytterste venstresides motstand mot private skal få spre seg. Det begynte med motstand mot private som driver barnehager, hjemmetjenester og sykehjem. Hva blir det neste? Kanskje fastleger og tannleger står for tur? Disse er jo også private og må ha overskudd for å overleve.

I motsetning til Rødt tror vi det er bra for innbyggerne om kvaliteten og tilgjengeligheten på tjenesten får stå i sentrum, og ikke ideologisk motstand mot privat eierskap eller at private bedrifter skal få drive med overskudd. Ideologi må ikke være viktigere enn brukerne.

Det er verdt å påpeke at bedrifter organisert som aksjeselskap er pålagt å gå med overskudd av aksjeloven, og alle bedrifter må over tid gå med overskudd, hvis ikke går man konkurs.

Det er trist hvordan Hannah Berg og Rødt har valgt seg ut private velferdsbedrifter som motstandere og setter stempel som «velferdsprofitører» og «sugerør i statskassa». Å være en profitør gir assosiasjoner til de som samarbeidet med nazistene under andre verdenskrig. Derfor er det uverdig å kalle folk og bedrifter som på oppdrag for det offentlige leverer gode tjenester i viktige sektorer for «profitører». Det er trist hvis norsk politisk debatt ikke kan ha et ordskifte som er redelig og sant.

Apropos påstanden om «sugerør i statskassa»; marginene er små i velferdssektorene og noen år går man med overskudd, andre år med underskudd. Men hva med fastleger, tannleger, konsulenter, bygg og anleggsbransjen, advokater, snekkere, arkitekter, IT-bransjen og så videre, som det offentlige også kjøper tjenester fra? Vi snakker om kjøp på til sammen over 500 milliarder kroner årlig, og mange av disse opererer med langt høyere marginer enn hva som er mulig – og ønskelig – innen velferdstjenestene. Bør disse også omtales som at de har sugerør i statskassen? Er de profitører? Eller gjelder dette bare for tradisjonelt kvinnedominerte sektorer som barnehager og eldreomsorg?

Hvorfor er det greit at fellesskapets skattepenger går til overskudd for dem som driver innen arkitektur, vei, bygg, IT – men ikke innen for eksempel barnehage? Hvorfor tror vi mangfold og konkurranse gir effektivitet, utvikling og framgang og er bra i alle sektorer med unntak av innen de viktige og menneskenære sektorene omsorg og velferd?

Hannah Berg har også et helt feil premiss for sine resonnement når hun sier at det «hvert år går millioner av skattekroner til privat profitt som skulle gått til velferd». Dette blir feil fordi private leverer tjenester som er billigere enn det offentlige, og hvis kommunen overtar vil, de samme tjenestene koste mer. Altså er pengene Rødt «sparer» på at private velferdsbedrifter ikke skal få drive med et lite overskudd allerede borte når kommunen tar over. Slik blir det altså mindre penger til velferd med Rødts anti-private politikk. Ikke mer.

Agenda Kaupang har dokumentert hvordan private barnehager har spart Norge for over 25 milliarder de siste ti årene. Barnehagesektoren har virkelig utviklet seg og fått bedre kvalitet og full barnehagedekning etter barnehageforliket da private ble invitert inn. Konkurransen og likebehandlingen mellom kommunale, ideelle og private har vært en suksessformel.

Man kan spørre seg; når private kan tjene litt penger på å drive barnehagene billigere og bedre enn kommunene – sykefraværet er lavere, foreldrene er mer fornøyde og ansatte har like gode vilkår, hva er da egentlig problemet? Hvorfor sløse med skattepengene?

Videre gjentar Hannah Berg gjentar en usannhet om utbytte fra Norlandias eiere som vi har tilbakevist og oppklart mang en gang, deriblant i Aftenposten, Moss Avis og VG.

Men det stemmer som Berg skriver at det finnes historier om ansatte som har gått opp noen titusen i lønn etter å ha gått til kommunen, men dette er mest et hovedstadsfenomen. Private ligger på nivå med kommunene, og ønsker selvsagt å være konkurransedyktige på lønn også videre – ansatte er vår viktigste ressurs. Så er det virkelig gledelig å lese at Rødt i Fredrikstad forsvarer ideelle, men det er verdt å påpeke at tariffavtalene og lønnen hos ideelle er cirka tilsvarende som hos private, så det virker noe hult å bruke lønn som argument mot private, men ikke ideelle.

På tross av hva man skulle tro når man hører ordskiftet, driver private kun en liten andel av norske helse- og velferdstjenester. Berg påstår at private skyver ut ideelle. Dette stemmer ikke, og særlig ikke for sykehjem. Den kristne stiftelsen Lovisenberg har kjøpt opp både Unicare og Attendos sykehjem, og det er pr i dag kun fire privatdrevne konkurranseutsatte sykehjem igjen i hele Norge. For vår del er vi opptatt av å framheve at vi trenger både private, ideelle og offentlige tilbydere. Ingen ønsker at ideelle skal skyves ut, særlig ikke vi. Vi mener det burde være rom for alle gode krefter.

For brukerne er det viktigste kvalitet og tilpasset omsorg når vi trenger det, og ikke eierstruktur. Private kan være løsningen for kommuner som trenger å spare penger, som ønsker mer innovasjon, eller som har behov for systematisk kvalitetsutviklingsarbeid. Dessverre preges ordskiftet av at flere politikere snakker private ned og gir stempel som «profitør», men gjennom velferdsmiks får vi mer omsorg for pengene, bedre kapasitet, mer innovasjon og raskere kvalitetsutvikling. Det er bra for brukerne og bra for landet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:15.