Hytta på Hvaler, fra privilegium for de få til mulighet for mange

Siljeholmen 1957: Hyttebyggingen hadde kommet godt i gang i mellomkrigstiden og skjøt videre fart etter krigen.

Siljeholmen 1957: Hyttebyggingen hadde kommet godt i gang i mellomkrigstiden og skjøt videre fart etter krigen. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Paul Henriksen forteller Hvalers hyttehistorie på 40-årsdagen til Hvaler hytteforening. – 1970-tallet var det store endringstiråret på Hvaler, skriver Henriksen som starter sin beretning på slutten av 1800-tallet og gir oss historien frem til i dag.

DEL

Kronikk

12. juni er det 40 år siden Hvaler Hytteforening ble stiftet med Jens Martin Sørlie Nilsen fra Kråkerøy som formann. Det skulle m.a.o. gå nær 100 år fra den første «hytta» på Hvaler, Dahllsberg-villaen på Nordre Sandøy, ble bygget (1878) til hyttefolket fant å organisere seg i en egen interesseforening. La oss ta en kortfattet reise i det som er Hvalers hyttehistorie frem til de begivenhetsrike årene på 70-tallet, det store endrings-tiåret på Hvaler.

Ved folketellingen i 1910 er det registrert hele 4279 personer på Hvaler. I hundreåret som har gått siden 1814, har det skjedd svært mye i øykommunen. Fortsatt er levekårene enkle, havet er leveveien og båten kommunikasjonsmiddelet, men barnedødeligheten har gått ned og folk lever lenger. Samtidig gir flere år med godt sildefiske og vekst i stenindustrien økning i befolkningen.

På fastlandet er det også veksttid. En stor arbeiderklasse vokser frem knyttet til teglverk, trelastbrukene og skipsverft. Dette gir grunnlag for et borgerskap i Fredrikstad som etablerer landsteder på Hankø og i nærliggende områder, mens «Halden-borgerskapet» orienterer seg mot de østre delene av Hvaler. På Nordre Sandøy ble Dahllsberg-villaen oppført av oberstløytnant Lars Christian Dahll fra Halden.

Dahllsberg-villaen på Nordre Sandøy, reist av oberstløytnant Lars Christian Dahll fra Halden. Fra perioden da det velstående borgerskapet begynte å bygge seg hytte på Hankø og Hvaler.

Dahllsberg-villaen på Nordre Sandøy, reist av oberstløytnant Lars Christian Dahll fra Halden. Fra perioden da det velstående borgerskapet begynte å bygge seg hytte på Hankø og Hvaler. Foto:

Et annet eksempel er villa «Sjølyst» (1886) i samme området, landstedet til industrimannen Christian August Anker, også han fra Halden. I tillegg til de flotte villaene ved Gravningssundet, er det på badehotellene og pensjonatene på Skjærhalden og Søndre Sandøy mange badegjester finner rekreasjon og sosialt fellesskap de første tiårene på 1900-tallet.

I mellomkrigstiden bygges det hytter også på andre deler av Hvaler, ikke like fasjonable som de første på østre Hvaler, men like fullt av en langt høyere standard enn de mindre «kassehyttene», som ble satt opp noen tiår senere. Nå var det funksjonærer og ledere i næringsliv og det offentlige som bygget hytter. Typiske for denne perioden er de såkalte «Kråkerøy-hyttene», med glassveranda og saltak. En rekke av disse finner vi fortsatt, blant annet på Spjærøy, Vesterøy og Siljeholmen. Fram til krigsutbruddet i 1940 regner vi med at det er bygget drøyt 300 hytter på Hvaler. Folketallet er imidlertid på vei ned og verre skal det bli.

«Kråkerøy-hytta» på Spjærøy. Karakteristisk byggestil som var populær i mellomkrigstiden.

«Kråkerøy-hytta» på Spjærøy. Karakteristisk byggestil som var populær i mellomkrigstiden. Foto:

Fraflytting og hytteboom

Etterkrigstidens Norgeer preget av optimisme. I Nedre Glomma-området går det mot slutten for tradisjonell industri, mens allerede etablerte bedrifter som FMV, De-No-Fa og Titan og Borregaard bygges videre ut og bringer vekst også til en rekke underleverandører. Industriell vekst og boligutvikling på fastlandet bidrar imidlertid til at nedgangen i befolkningen på Hvaler akselererer. Ved folketellingen i 1946 bor det 3470 personer på Hvaler, en nedgang på over 700 fra 1910. Resultatet er at mange gårder etter hvert blir stående tomme og selges som fritidsboliger. I 1969 er bunnen nådd. Kun 2282 personer er nå registrert bosatt på Hvaler.

Hytte bygget i 1961 i Utgårdskilen. Velstandsveksten satte fart i hyttebyggingen, ute at det var palasser som ble reist.

Hytte bygget i 1961 i Utgårdskilen. Velstandsveksten satte fart i hyttebyggingen, ute at det var palasser som ble reist. Foto:

I tillegg til at den generelle velstandsøkningen bidro til en voldsom økning i antallet hytter på 50- og 60-tallet, var det flere enkeltfaktorer som påvirket denne utviklingen; utvidet feriefritid i 1964 (fire uker), opphevelse av importforbud på personbiler (1960) og få restriksjoner frem til «strandloven» kom i 1965. Hadde man fått et «ja» fra en grunneier, var avtalen om tomt klar og ble ofte «signert» med en dram eller to for balansen.

Hadde man fått et «ja» fra en grunneier, var avtalen om tomt klar og ble ofte «signert» med en dram eller to for balansen.

Reidar Bergseth, nytilsatt kommuneingeniør i 1972, uttrykte det på følgende måte: «Det var helt ville tilstander, det hamret og banket over hele Hvaler, vi visste knapt nok hvem som bygde og hvor det ble bygget, situasjonen var uholdbar». Det ble besluttet å fotografere Hvaler fra fly og med blant annet dette som grunnlag ble det vedtatt byggestopp på hytter i 1976. Da var antallet mer enn tidoblet siden 1945 og passert 3500.

Hyttefolket organiserer seg

Selv om vi dessverremangler protokoller og andre sentrale dokumenter fra hytteforeningens stiftelsesår, er det liten tvil om at hovedgrunnlaget for opprettelsen av Hvaler Hytteforening er å finne i de forholdene som er nevnt over; strengere lovverk knyttet til regulering av arealer og det enkelte bygg og vedtaket om byggeforbud på hytter.

Les også: Laenga på Vesterøy: Vil selge klubbhus som hytteprosjekt

Hus og hytter får nye vannmålere: – På Hvaler gjør vi noe som er unikt i Norge 

I tillegg ga innføring av ny renovasjonsordning og ikke minst debatten rundt finansiering av vei og bruer på Hvaler et stort engasjement og behov for organisering. På mange vis var forholdene som førte frem til stiftelsen spesielle for Hvaler, men etableringen av Hvaler Hytteforening var utvilsomt også et produkt av en «ny tid» der hyttefolket, også nasjonalt, hadde samlet seg i en felles organisasjon allerede i 1971 under navnet Norges Hytteforbund.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags