«Hvaler» - båten som ikke ville dø

Av
DEL

Supertilbud: 5 kr for alt innhold på nett i 5 uker

KronikkEn høstdag i 1891 kom nyheten noen kjøpmenn i Fredrikstad for øret: I Halden (Fredrikshald) var det et initiativ på gang for å få bygget et nytt dampskip som skulle settes i rute mellom nettopp Fredrikshald og Hvaler-øyene! På den måten ville handelsstanden i nabobyen sikre seg det meste av handel og transport mellom fastland og øyriket. Og befolkningen på Hvaler var i god vekst, så dette kunne avgjort bli interessant! Riktignok var det allerede en dampbåt som gikk mellom Fredrikstad og Hvaler, men DS «Horten» var mosse-eid, og ble ofte dirigert til trafikk mellom Moss og Horten når datidens DS «Bastø» var ute av drift. Nei, her ville man fort kunne vinne konkurransen om man bare hadde et bedre tilbud. Dette fikk handelsstanden i Fredrikstad til å reagere, og etter å ha samlet tilstrekkelig aksjekapital, ble «Fredrikstad/Hvaløernes Dampskibsselskap» stiftet 4. mai året etterpå. Fredrikstad Mek. Verksted fikk umiddelbart i oppdrag å bygge DS Hvaler, med ferdigstillelse samme år. 31. oktober var skipet leveringsklart som verkstedets byggenr.29, til den nette sum kr. 40.000. Mandag 14. november 1892 startet DS Hvaler ruta i Gravningsundet kl. 07.00 og anløp Skjærhalden, Skipstadsand, Bølingshavn og Sydengen på vei til Fredrikstad, en tur på rundt 3 timer. Retur kl. 14.00.

LES OGSÅ. Sparebankstiftelsen DNB gir én million kroner til Stiftelsen DS Hvaler

DS Hvaler gikk i ruta ikke bare de 30 årene den antagelig var forventet å skulle være operativ. Hvalerbåten gikk med varer og folk mellom Fredrikstad og hvalerøyene, helt til 1976. Men det var ikke helt slutt. I 1979 ble det noen turer på Skjærhaldenfjorden, før det hele var over. Som rutebåt ble den altså en aldrende «dame» på 87 år. Men da satte det store forfallet inn for fullt. Etter hvert råtnet alle tredekk, rustangrepene ble massive, og maskineri ble kondemnert. Men likevel: I år er «Hvaler» 125 år! Dette er «båten som ikke ville dø»! For da skuta var nær ved å ende opp som spiker, var det noen ildsjeler som bestemte seg for at det ikke måtte skje. Nå ligger MS Hvaler til kai ved Isegran, og fremtiden ser ganske så lys ut der 35 godt voksne, erfarne karer steller så pent det bare går an med den gamle damen. Og folk i hele landet, følger med på utviklingen. Når folk kommer ned i den gjenoppbyggede aktersalongen, blir enkelte litt blanke i øynene og forteller historier om da de reiste med «hvalerbåten».

LES OGSÅ: Snart kan Fredrikstad oppleve dette igjen

Skulle ungdom på Hvaler ta skolegang i Fredrikstad, måtte de bo hos kjente eller på hybel. Så var det hjem på lørdagen med «Hvaler», og tilbake på søndagen. «Hvaler var vårt barndoms skip, og kaptein Schrader vår barndoms inkarnasjon av den norske sjømann» skrev signaturen Ø.Ø. i en tidligere artikkel i Fredrikstad Blad. Og kaptein Rolf Schrader førte skuta trygt gjennom vintermørket, i tåke og regn, i frostrøk og sno. Uten radar. Kun med hjelp av klokke og kompass, nøyaktig kunnskaper om kurser, strøm og avdrift. I tåka kunne han dra ned vinduet i styrhuset, lytte på ekkoet fra fjellet på land, og avgjøre om de holdt riktig kurs. Da Hvaler fikk radar i 1968, het det seg at denne ville være til «uvurderlig hjelp og sikkerhet i trafikken». Til da hadde mannskapet klart seg med godt sjømannskap og skjerpet sanseapparat.

LES OGSÅ: Denne båten skal bli en turistattraksjon

Ja, mannskapene på Hvaler kunne sine ting, og de kjente skutas egenskaper. Den var en sliter av en arbeidshest, robust med sitt klinkede stålskrog men sparsommelig utstyrt. Inntjeningen kom ikke bare fra frakt av passasjerer og gods i ordinær rutetrafikk. Frem til 1920-årene slepte den seilskuter til østfoldbyene, gjorde tjeneste som isbryter fra 1929, da den fikk bygd om baugpartiet, og gikk dessuten cirka 1100 turer mellom Fredrikstad og Strømstad. Senere ble det satt opp turer over fjorden når FFK hadde kamper i Horten, Tønsberg eller Skien. Folk hygget seg om bord på turene, i de første årene også med et glass øl underveis. Men så kom det klage fra geistlig hold – ølsalg var til å ta anstøt av! Viktig var det å få status som postbåt, eget stempel og postkontor om bord og folk på Hvaler fikk daglig sine pakker og brev. Alle visste når Hvalerbåten var i anmarsj. Da var det om å gjøre å møte opp på brygga, høre nyheter fra byen, se hvem som var med denne dagen, og hente post og varer. Men også buskap ble fraktet og tjoret på fordekket. Kuene ble nervøse av motordur og sjøgang og mannskapet spylte dekket for løse kuruker. I 1948 ble dampmaskinen tatt ut og dieselmotor satt inn. Samtidig ble hele forskipet bygget om og mannskapslugarer, bysse og forsalong innredet. Få år senere ble det satt inn busseter og store vinduer i midtskipet. Båten måtte være tidsriktig utstyrt, og kunne frakte nok passasjerer slik at lønnsomheten var god.

MS Hvaler er et unikt stykke kystkultur. Riksantikvaren ga båten status som «vernet skip» i 2001. Gjennom et godt samarbeid med Riksantikvarens seksjon for fartøyvern gjenoppbygges båten slik den fremsto etter å ha fått om bord dieselmotoren i 1948. Skipet blir et klenodium for Fredrikstad – og Hvalersamfunnet, ja for hele landet. Den blir et levende museum, som skal bevares gjennom størst mulig bruk. Til glede for barn og voksne i mange år fremover.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags