Derfor mener Frp en felles barneskole er best for Hvaler

Etter at Fremskrittspartiet snudde er det flertall i Hvaler for å samle hele grunnskolen ved dagens Hvaler ungdomsskole på Asmaløy.

Etter at Fremskrittspartiet snudde er det flertall i Hvaler for å samle hele grunnskolen ved dagens Hvaler ungdomsskole på Asmaløy.

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

I åtte punkter forklarer Wiggo Sørlien hvorfor Hvaler Frp gikk imot sitt eget partiprogram og nå ønsker én felles skole på Hvaler.

DEL

Leserbrev 

Debatten rundt skolesaken på Hvaler har satt følelsene i sving, og det er helt naturlig. Hvaler Frp er utpekt som «den slemme i klassen» med sitt løftebrudd. Derfor føler vi behov å begrunne hvorfor partiet snudde i denne viktige saken.

Tidligere utredninger har vært entydige i sine anbefalinger om å etablere en felles 1 til 10-skole på Rød, fremfor å videreføre dagens tredelte skolestruktur. Konklusjonene var begrunnet i bedre pedagogiske forhold, likeverdighet i skoletilbudet for alle Hvaler-elevene, samt lavere investerings- og driftskostnader.

Hvaler Frp valgte likevel å gå imot anbefalingene, fordi vi la mest vekt på å bevare nærmiljøene på Hauge og Skjærhalden.

Et enstemmig årsmøte i Hvaler Frp i 2017 ga sin tilslutning til å gå inn for en felles barneskole. Selvfølgelig en vanskelig sak for partiet. Som politikere må vi noen ganger gjøre vanskelig valg. I dette tilfelle kunne vi ikke sitte å se på de store endringene i Hvaler-samfunnet uten å gjøre noe. Å «ri partiprogrammet», slik Hvaler Ap oppfordrer oss til å gjøre, vil i dette tilfelle være helt uansvarlig. Dette er hovedargumentene for at Hvaler Frp mener det var riktig å endre standpunkt i skolesaken:

■ Etter 2013 har de to barneskolene hatt svært forskjellig elevtallsutvikling.

Om elevtallsutviklingen ved de to skolene fortsetter som nå, vil denne skjevheten øke dramatisk. I dag er det 23 prosent flere elever ved Floren enn Åttekanten. Om lag 60 prosent av elevene ved Floren kommer fra Asmaløy i dag. Flere elever som allerede går på Floren, vil måtte overføres til Åttekanten. I tillegg vil flere barnefamilier kunne oppleve at søsken havner på forskjellig skole.

■ Spesialutstyrte læringsarealer innvirker sterkt på kvadratmeterprisen på skolebygg. Om de to barneskolene utbedres der de ligger i dag, må alle slike læringsarealer bygges to ganger (ved hver skole). Det samme gjelder SFO-arealer, skolebibliotek, samlingsarealer, arealer for bespisning, elevtjenester m.m. Ved en felles barneskole vil det bare bli behov for å bygge slike arealer én gang. Samtidig finnes allerede enkelte slike arealer ved ungdomsskolen. Dette innebærer at enkelte spesialutstyrte læringsarealer ikke bør bygges i det hele tatt, eller at de kan bygges mindre i samdrift med allerede eksisterende arealer.

■ Ett av argumentene for å gå for én skole, var finansieringen og fremdriften. En «klattvis» utbedring av de gamle skolene var beregnet til minimum 133 millioner. Da er ikke betydelige kostnader ved brakkeløsninger i byggeperioden tatt med. Byggearbeidene ved Floren vil først kunne påbegynnes fra 2019. Tiltak ved Åttekanten vil i så fall tidligst kunne påbegynnes i 2024. Altså vil det gå nærmere ti år før «klattingen» er ferdig, med de store ulemper det vil medføre i byggeperioden.

■ Et felles barnetrinnsbygg på Rød vil kunne bygges med betydelig lavere investering enn det samlede investeringsbehovet ved å utbedre barneskolene der de ligger i dag. Byggekostnadene vil beløpe seg til 113 millioner, om en enhetspris på 32.500 kroner legges til grunn.

■ Reduksjon i driftsutgifter ved samling til en felles skole, er beregnet til 3,15 millioner, etter at merutgifter til skyss er trukket fra.

■ Hva skjer i nærmiljøene på Hauge og Floren? Tall viser at det foregår liten bruk av skolen på Åttekanten på kveldstid.

■ Bruk av massivtre som foretrukket byggemetode, vil gi lavere byggekostnader.

■ En felles skole gir også nye muligheter ved å samle helsestasjonen og skolehelsetjenesten på ett sted, for eksempel i eksisterende personalbygg på Ungdomsskolen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags