Husk denne følelsen av tapt frihet. For noen er det hverdagen

Utklipp fra et vedtak om tjenester.

Utklipp fra et vedtak om tjenester. Foto:

Av

– Folk som er avhengig av assistanse har en frihet som begrenser seg til hva det offentlige bestemmer. Akkurat slik som du og jeg har nå, bare at de har det hele tiden, påminner Anders Dechsling

DEL

Leserbrev

Jeg nevner det nå, så kan vi ta det opp igjen når nesten alle får frihetsfølelsen tilbake?

Nå lever vi i en tid hvor vi har innskrenket frihet til å ta egne valg og mindre frihet til å si nei til uønskede inngrep fra omgivelsene. Vi bør helst være hjemme (også på dagtid), vi får ikke dra på kino, de fleste utesteder er utilgjengelige, organiserte aktiviteter er på vent, reise på ferie er nesten umulig, til og med dagsturer blir begrenset nå – dra helst ikke utenfor kommunegrensa.

Det er helt lov å føle at denne livssituasjonen er kjip. Denne begrensningen av frihet føles tung og man blir utålmodig. Det er ikke nødvendigvis slik at vi ville gjort alt dette nå, men vi vil i det minste ha muligheten, ikke sant? Allikevel står de fleste godt i dette fordi det er meningsfullt. Det er ikke meningsløst for oss å oppgi denne friheten for en periode, av solidaritet til de som blir rammet ekstra hardt av viruset.

Vi gleder oss til dette er over og til vi får friheten vår tilbake. (Jeg gleder meg til jeg får frisøren min tilbake for jeg burde nemlig klippet meg noen uker før 13. mars). I kraft av å være menneske så kan vi fint se at det er en del felles menneskelige verdier og behov. Denne friheten er en av dem. Videre så er det også klart at alle vi mennesker har forskjellige verdier, og preferanser som for eksempel hva vi liker av mat, musikk, aktiviteter osv. Denne ulikheten og variasjonen mellom mennesker anerkjenner vi og setter høyt i de fleste tilfeller. Vi gleder oss til å få friheten tilbake, slik at vi igjen kan få velge nesten fritt (og helt selv) når vi kan gjøre de ulike aktivitetene vi har lyst til.

En hel haug med ulike medier spør folket: «Hva er det første du skal gjøre når dette er over?» og folk får drømme seg til ulike scenarioer de gleder seg til – fordi de vet de får den friheten igjen. Og det unner vi dem alle. Fordi vi forstår og kjenner oss igjen i disse menneskelige behovene. Enig?

Så, jeg bare nevner det.

Våre medborgere med nedsatt funksjonsevne har ikke nødvendigvis like mye å glede seg til. Denne begrensede friheten er hverdagen, også før pandemien. Folk som er avhengig av assistanse har en frihet som begrenser seg til hva det offentlige bestemmer. Akkurat slik som du og jeg har nå, bare at de har det hele tiden. Aller mest hjemme, ikke dra på kino hvis filmen går for sent, ikke dra ut på byen, og det er til og med eksempler på restriksjoner på å reise ut av hjemkommuner. Dette er bare noen eksempler selvfølgelig.

Tenk på all friheten du har og den grunnleggende retten til å leve som alle andre, og så kan du tenke at det skjer deg noe, og du blir avhengig av hjelp. Da mister du selvfølgelig ikke den grunnleggende retten. Eller, slik det er i dag, så gjør du i praksis det. For nå hører all bistand du får innunder Helse- og omsorgstjenesteloven, selv om bistanden skulle være at du får dra på byen med vennene dine en lørdagskveld – på lik linje med vennene dine. Pussig, ikke sant?

 – Vi bør bare ikke glemme at når vi får tilbake vår frihet, og endelig får ta et skritt fram igjen – så bør vi for alvor tenke på å dra med oss alle.

– Vi bør bare ikke glemme at når vi får tilbake vår frihet, og endelig får ta et skritt fram igjen – så bør vi for alvor tenke på å dra med oss alle. Foto:

At muligheten til å leve et liv i tråd med dine verdier hindres av et lovverk som har som formål blant annet å: « ... bidra til likeverd og likestilling…», «sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre, og sikre ... et likeverdig tjenestetilbud», « ... med respekt for den enkeltes integritet og verdighet…».

Bare nevner det. At den følelsen av begrenset frihet du har nå, den lever folk med daglig – uten å være skyld i det selv. Dine negative følelser knyttet til dagens situasjon er helt legitime, og den anerkjennes. Vi bør bare ikke glemme at når vi får tilbake vår frihet, og endelig får ta et skritt frem igjen – så bør vi for alvor tenke på å dra med oss alle.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags