Gå til sidens hovedinnhold

Slik kan Fredrikstad-humoren nå toppen

Artikkelen er over 5 år gammel

Anders Holstad Lilleng om hva som må til for at Fredrikstad skal innkassere en komipris.

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

«Er det et sted som skal kunne gjøre det stort innen humor, så er det Fredrikstad, humorbyen nummer én!»

Sitatet er lånt fra Christer Torjussen, standupkomiker og læremester for Stand Up Fredrikstad da klubben ble startet i 2012. Det er vanskelig å være uenig i den uttalelsen.

Men onsdag denne uka ble årets liste over nominerte til Komiprisen presentert. Der var det ikke noe humor fra plankebyen å finne.

Det er flere årsaker til dette. Lista er dominert av påkostede forestillinger i Bergen og Oslo. En god håndfull profesjonelle revyer rundt omkring i landet blir vurdert hvert år, men det blir som oftest med det, særlig etter at prisen for beste nummer ble fjernet i 2013.

Fredrikstadhumor er blitt vurdert de seneste årene. «Jeppe» i 2013, Fredrikstadguttane i 2014 og Øivind Johannessen og Eldar Vågan på Hamar i 2015. Det ble ingen nominasjoner.

Humor handler ikke om å hanke inn priser, men det er stas når det skjer. Og det står ingen ting i veien for at plankebyen igjen skal kunne få en solid stjerne på komikartet.

Men Komiprisen tar som sagt sjelden turen ut i distriktene. Så hvis ikke Komiprisen kan komme til Fredrikstad, får Fredrikstad komme til Komiprisen.

Komiprisen 2016

Det er nominert komikere i en rekke ulike kategorier.

Til årets morsomste (publikumsprisen) er disse nominert:

  • Thomas Giertsen
  • Espen Eckbo
  • Johan Golden
  • Henriette Steenstrup
  • Ylvis-brødrene
  • Pernille Sørensen

Det er tre ting som må gjøres før de øvrige vurderte oppsetningene bør føle seg truet.

1. Bedre tekster. Den folkelige, lekne og lite raffinerte Fredrikstadhumoren er en fryd for øret. Den har også vært en publikumssuksess i mange tiår. Glade Bjørn og Cats. «Sørensen» og Fredrikstadguttane. 3Kæll ble sett av én million da de ble vist på NRK. 500.000 så de to filmene om EdGarasjen på kino.

Men tekster kan alltid bli bedre. «Jeppe» var en fornøyelig forestilling, men humoren var bedre enn selve stykket. Fredrikstadguttane gjorde et av sine beste show med «Hipp hipp hurra» i 2014, men de kan bli enda mer uforutsigbare og bevege seg mer i ytterkanten av egen komfortsone. «Frukten fra landsbygda» med Johannessen og Vågan var langt bedre musikalsk enn komisk.

Det er alltid en bedre vits rundt neste hjørne.

2. Humoren må spres. Her kan vi se til Trøndelag. De lokale komikerne Sigmund Kveli og Harald Morten Bremseth har sammen med DDE-musiker Arnt Egil Rånes stor suksess for tiden med tre show om Leif Ove Brein, en fiktiv, mislykket trønderrocker som skuslet bort sitt store talent på dårlige valg, dårlige venner og dårlig brennevin. Showtrilogien er sett av nærmere 50.000. De beveger seg lengre og lengre utenfor fylkesgrensene.

Det krever tålmodighet å spre humor, forteller Sigmund Kveli. Den første gangen du kommer til et nytt sted, er det kanskje 100 som kommer og ser på. Neste gang er det 250. De har brukt sosiale medier bevisst. Klippene de legger ut er sett av 200.000.

Å spille for stadig nye mennesker på nye steder er også en utfordring for det komiske. Hvert område har sin humor. Pål Nielsen har nevnt det samme om å passere grensa til Moss. Kveli fremhever det som noe positivt. Da må man komme opp med bedre vitser, samtidig som at sjela i komikken må tas vare på. En vanskelig øvelse, men trioen har kommet ut av det med stadig bedre show.

3. Utvikle talenter. Før man kan ta med komikken over kommunegrensene, må talentene utvikles. Rundt Trondheimsfjorden kryr det med revygrupper. 12.000 publikummere besøker NM i revy på Høylandet. I Østfold står ikke revytradisjonen like sterkt lenger. Den fortjener å blomstre.

Standup er en meget egnet sjanger for å få frem nye komiske stemmer. En komiker, en mikrofon, et publikum som ikke er unødvendig rause med latteren.

For noen år siden hadde Fredrikstad egen standupklubb. Den ble dessverre lagt ned. Nå trekker Stand Up Moss fulle hus.

Det meste ligger til rette for at Fredrikstad igjen kan gjøre seg bemerket.

Å drive en klubb er noe som må gjøres ut fra genuin interesse, kan Christer Torjussen fortelle. Det er ikke noe man blir rik på. Det er meget hardt arbeid. Helst bør det være tre ansvarlige. En som booker, en som står i billettluka, en som sprer ordet i sosiale medier.

I tillegg må de ha et seriøst lokale i ryggen, en innehaver som virkelig ønsker å satse på klubben, helst som også stiller med økonomisk sikkerhet. Å bygge klubb krever tålmodighet. Belønningen er en kulturberikelse for byen.

Det meste ligger til rette for at Fredrikstad igjen kan gjøre seg bemerket. Byen har dyktige komiske penner og meget gode komikere. Nå må det bare dyrkes.

Og er det et sted som skal kunne gjøre det stort innen humor, så er det Fredrikstad.

Les også

Hva er greia med Martin Beyer-Olsen?

 

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:15.