Gå til sidens hovedinnhold

Human-Etisk Forbund: 60 år med kamp for frihet

Tom Hedalen og Kristin Mile

Styreleder og generalsekretær Human-Etsik Forbund

Artikkelen er over 5 år gammel

Historien til Human-Etisk Forbund handler om frigjøring fra religiøs tvang og om behov for felles verdier i en sekulær og mangfoldig stat.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Historien om Human-Etisk Forbund er på mange måter en historie om frihet. Frigjøring fra tradisjon og tvang og frihet til å leve sine liv på den måten man vil. Helt siden forbundet ble stiftet i 1956 har vi jobbet for å gi folk muligheten til å ta egne valg og leve slik vi ønsker selv.

Vår opprinnelse, med borgerlig konfirmasjon, handler om frigjøring fra en religiøs tvang og plikt som mange har opplevd. Siden den gang har borgerlig (nå humanistisk) konfirmasjon vært et tilbud for de som vil noe annet, for de som velger annerledes.

En trussel mot demokratiet

Bakgrunn:

  • I år er det 60 år siden Human-Etisk Forbund ble stiftet.
  • Det er 65 år siden den første borgerlige konfirmasjonen ble avholdt i Norge. 250.000 er konfirmert borgerlig (i dag: humanistisk) gjennom disse årene.
  • Organisasjonen arrangerer navnefest, vigsel og gravferd.
  • Human-Etisk Forbund har vigslet homofile par siden loven trådte i kraft 1. januar 2009.

I forbindelse med stiftelsen av Human-Etisk Forbund mente kristne ledere som ble intervjuet av avisen Vårt Land at «HEF ville føre folk bort fra Gud og føre til et mer brutalt samfunn og være en trussel mot vårt demokratiske samfunnsstyre». Avisen selv fulgte opp med en lederartikkel på stiftelsesdagen hvor de kalte etableringen av forbundet for en «ny 9. april-okkupasjon».

Vår største utfordring har vært statskirkens hegemoni og særbehandling i lovverket. Vi har kjempet for religionsfrihet, mot sammenblanding mellom stat og religion og mot religiøse privilegier. Ikke fordi vi er motstandere av religion, men fordi alle skal ha frihet til å velge selv, uavhengig av strukturene og tradisjonene som omgir oss.

Etter etableringen av borgerlig konfirmasjon, og senere Human-Etisk Forbund, har ønsket om en sekulær stat blitt sterkere. Fra å være en utskjelt minoritet har vi vokst til en organisasjon som i dag har over 85.000 medlemmer og en befolkning som er delt på midten i synes på det gudommelige. I en befolkningsundersøkelse gjennomført for oss av TNS Gallup i mars i år oppgir hele halvparten av Norges befolkning at de har et humanistisk livssyn uten noen bestemt gudstro, mens 43 prosent oppgir at de har et kristent livssyn.

Verdier for fremtiden

En sekulær stat og et samfunn som blir mer mangfoldig og får flere ulike religioner trenger noen felles verdier.

Human-Etisk Forbund har gått i front for frihet fra religiøs tvang, frihet til å elske hvem man vil, frihet for kvinner og friheten til å si og mene hva man vil. Vi har kjempet for en kjønnsnøytral ekteskapslov og vigslet homofile par allerede fra samme dag som den nye loven trådte i kraft 1. januar 2009. For oss har friheten til å elske og leve med den du elsker vært en sentral del av humanismen.

Vårt frigjøringsprosjekt er imidlertid ikke en historie om fortiden, men like mye om hvilke verdier som blir viktige for oss i årene som kommer.

En sekulær stat og et samfunn som blir mer mangfoldig og får flere ulike religioner trenger noen felles verdier. Verdier som ytrings- og religionsfrihet, likestilling, demokrati og rettstat vil være helt sentrale for at Norge skal kunne være et inkluderende land hvor folk føler seg hjemme uavhengig av religion og livssyn. Dette er ikke verdier som kommer av seg selv, men som blir stadig viktigere i møte med det nye, mangfoldige Norge.


Kommentarer til denne saken