Utdatert og misvisende inntak til høyskoler

Å utmerke seg i faget rettslære på videregående ga ikke noe fortrinn i inntaket til studiet i rettsvitenskap, skriver Andreas Bøe.

Å utmerke seg i faget rettslære på videregående ga ikke noe fortrinn i inntaket til studiet i rettsvitenskap, skriver Andreas Bøe. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Et moderne samfunn ser etter spesialister, ikke allroundere, skriver Andreas Bøe, og mener karakterer i irrelevante fag ikke bør telle med ved inntaket til universiteter og høyskoler.

DEL

LeserbrevDet er på denne tiden av året håpefulle og spente studenter fra alle kanter i landet får svar på sine søknader på universiteter og høyskoler. Noen er naturligvis strålende fornøyde, og andre svært skuffet. Til dere som kom inn på deres ønske, gratulerer. For de fleste av dere ligger det hardt arbeid bak dette inntaket. Ved det jeg nå skal skrive, håper jeg ikke dere mister noe av den ekstasen dere har opparbeidet dere de siste dagene. Det inntakssystemet vi har i dag er tradisjonelt, utdatert, urettferdig og i stor grad misvisende.

På Kirkeparken Videregående Skole i Moss var det to elever som utmerket seg i valgfaget rettslære. Begge hadde planer om å studere rettsvitenskap videre, og etter å ha fått vite at de hadde de to beste besvarelsene på sluttvurderingen i nettopp rettslære, endte begge med å søke på rettsvitenskap. Dette er jo logisk. Rettslære er et fag som omhandler juridisk metode og skraper på overflaten av de største rettsområdene. Å gjøre det bra i rettslære gir gode forutsetninger for gode resultater også i rettsvitenskap.

Den ene eleven hadde et problem med aminosyrer og spansk, mens den andre hadde en dårlig dag på nynorsk-eksamen.

De to flinkeste elevene i rettslære søkte på jus-studiet og ingen av de kom inn. Hvorfor? Den ene eleven hadde et problem med aminosyrer og spansk, mens den andre hadde en dårlig dag på nynorsk-eksamen. Naturfag, tredje fremmedspråk og nynorsk var altså det som hindret disse to i å komme inn på deres drømmestudie rettsvitenskap.

Hva man er god i spiller ikke noe rolle i et opptak til et universitet. Om man drømmer om å bli advokat kan denne drømmen ryke fordi det eneste du klarer å hoste opp på spansk er «no comprendo» og «una cerveza, por favor». Da kan man ha så gode forutsetninger for jusstudiet man vil, en slik spesialisert elev vil ikke ha en sjanse.

Problemet er at for et universitet er en elev et tall (karakterpoeng), for eksempel 49,1. Dette tilsier at en elev har 4,91 i snitt av alle karakterer, og det er karaktersnittet man søker med. De som har de beste sjansene vil naturligvis bli de som er sånn passe gode i alt. Hun som er vanvittig god i rettslære, men dårlig i nynorsk vil ikke ha en sjanse. Selv om hun antakelig hadde blitt en mye bedre advokat. Hadde hun vært litt god i begge fagene ville sjansen vært større.

I mange land praktiseres intervju-system, universiteter har lov til å vektlegge ulike karakterer til hvert enkelt studium, og skolen får jevnt over et mye bedre innblikk i hver enkelt elev. En kommende lege burde ikke trenge å imponere i basketball og tysk grammatikk. En kommende ingeniør burde ikke miste sjansen til å nå drømmen sin fordi han ikke klarte å tolke Knut Hamsun helt slik læreren ville.

Vi burde ha kommet lenger enn å fortsatt måtte praktisere et så primitivt system. Et moderne samfunn ser etter spesialister, ikke allroundere. Nå er det på tide at vi tilpasser oss.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags