Høgskolen i Østfold arrangerte for to uker siden en utdanningsmesse for elever i videregående skoler. Vårt råd til årets unge som sikter på et studium er: Velg med hjertet og lysten! Utvid ditt kritiske blikk på verden!

I to dager kjempet høyskoler og universiteter i inn- og utland om potensielle nye studenter. Handelshøyskolen BI hadde et tydelig budskap: «Ideologi: Alt er økonomi». Meldingen er at «Miljø, sport, børs, lykke, religion, mennesker, krig, demokrati. Alt er økonomi». Reklamen trigger noe i oss to samfunnsvitere: vi kjenner til og tilpasser oss stadig mer ideologien om at alt er økonomi. La oss trekke fram tre eksempler på dette fra akademia som vi kaller metrifisering, managerialism og finansialisering.

Metrifisering

Metrifisering handler om måling og betyr at når alt er økonomi blir det vi teller det som teller. I akademia ble Tellekantsystemet innført i 2006. Det går i korthet ut på at vi teller vår forskningsproduksjon og får økonomisk uttelling avhengig av hvilke tidsskrifter vi blir antatt i og hvor mye vi publiserer.

Vi skal helst publisere på det som kalles nivå 2. Det er nemlig tidsskrifter på nivå 2 som gir mest uttelling i Tellekantsystemet. Forskningsartikler har blitt den viktigste valutaen i akademia. I en verden hvor alt er økonomi er det viktigste ikke å publisere når vi har noe å si, men å si noe som vi kan publisere.

Det er selvsagt en fordel om studentene har lært seg noe underveis, men det er ikke nødvendigvis det viktigste.

Når alt er økonomi så dreier utdanning først og fremst seg om studentgjennomstrømning. Det viktigste for studenter så vel som høyere utdanningsinstitusjoner er å få et studieløp formelt gjennomført og godkjent. Det åpner opp dører for studenten i arbeidsmarkedet og det gir penger i kassen til utdanningsinstitusjonen. Det er selvsagt en fordel om studentene har lært seg noe underveis, men det er ikke nødvendigvis det viktigste.

Managerialism

‘Management’ kan oversettes til ledelsesadministrasjon. I bunnen ligger en ledelsesfilosofi som kretser rundt lederens sentrale funksjon som øverste myndighet i en organisasjon. Ledelse er en profesjon i seg selv: du trenger ikke kunne så mye om fagområdet eller sektoren du leder. Egenskapen som forvalter av lederskap holder.

Dette fikk vi nylig kjenne på kroppen da vi la fram et nytt bachelorstudium kalt «Politikk, økonomi og filosofi» for høyskolens godkjennelse. Fagansatte jobbet målrettet i to år med å tilby et nytt tverrfaglig treårig studium som koblet sammen fag og tema på en mer spennende måte. Som fagansatte jobbet vi med utgangspunkt i vår forskning og undervisningserfaring om hva vi vet «treffer» studenter.

Fra ledelsens side kom spørsmålet: «Er det marked for dette? Hvem kan vi selge denne utdanningen til?» Ledelsen bestemmer med andre ord hva som skal undervises og setter spørsmålstegn ved hva vi som sitter med kunnskapen mener er fornuftige faglige endringer. Managerialismen – ledelsesfilosofien basert på økonomisk tankegang – trumfer med det fagfolks visjoner om innholdet i et utdanningsløp.

Finansialisering

Begrepet finansialisering brukes innen studiet av politisk økonomi for å beskrive hvordan finanssektoren siden årtusenskiftet har styrket sin makt over markeder og politikk på bekostning av industri og arbeidstakere. Dette skriver statsviterne Bent Sofus Tranøy og Ingrid Hjertaker om i sin nye bok Ustabilitetens politiske økonomi: om fremveksten av finansialisert kapitalisme.

Vi ser sterkere tendenser til at høyere utdanning finansialiseres. Flere år med en nyliberalistisk ideologi om markedets fortreffelighet har gjort at vi har vent oss til akademia som produksjonsfabrikker. Det er ikke lenger nok å drive internasjonalt samarbeid i mindre nettverk. Forskning bør knyttes opp mot store forskningsprosjekter som EUs Horizon 2020. Som forskere blir vi i enda større grad enn tidligere styrt etter kapitaliseringskrav: Hvilke økonomiske fordeler har jeg av å forske på dette emnet framfor dette?

Om drøye to uker åpner Oslo Spektrum dørene for landets største utdanningsmesse. Dit drar også Østfolds 18- og 19-åringer for å finne ut hva de skal studere. Vårt råd til de unge er: Velg noe som interesserer deg, og hvor du lærer å stille kritiske spørsmål.

«Jeg ville ikke blitt overrasket om makroøkonomer regnet ut at det ikke lønner seg å leve» er et av gullkornene til tidligere statsminister Oddvar Nordli som døde tidligere denne måneden. Økonomi er mye, men absolutt ikke alt!