Hør på barna, bevar 100-meterskogen på Bjølstadfjellet

Teodor Meier Handegård (9 år, til venstre) har skrevet til politikerne sammen med Stener Letting Aa (10) og flere barn  i sin kamp for skogen sin på Bjølstadfjellet.

Teodor Meier Handegård (9 år, til venstre) har skrevet til politikerne sammen med Stener Letting Aa (10) og flere barn i sin kamp for skogen sin på Bjølstadfjellet. Foto:

Av

«At barns hyttebygging er en del av en spekulativ kommunikasjonsstrategi er noe av det merkeligste jeg har lest på lenge.»

DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Bystyret skal ta stilling til enten bevare en 100-meterskog og viktig lekeområde for barn eller utbygging av to eneboliger på Kråkerøy. Det ble debatt i planutvalget da vi fra MDG foreslo at den lille skogen bør forbli et område for natur og lek, i stedet for å bygges ut.

Hvorfor er området så viktig, når det både er veldig lite, ikke regnes som stort biologisk mangfold og ikke så mange kjenner til det annet enn naboer? Jo fordi det er en sentrumsnær, liten grønn lunge som ungene i området bruker som snarvei og lekeområde.

Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet argumenterte for at området bør fortettes på grunn av at det har lite naturverdi og heller ikke blir brukt så mye av barna i området. Men hva med Theodor på ni år som har sendt oss innspill til saken? Han påpeker at det ikke er noen andre skoger i nærheten, og at denne har vært viktig under korona-tiden. Innspillet hans ble også påpekt av vår barnetalsperson i planutvalget.

Theodor skriver også at de har bygget en hytte i området. Til dette svarer forslagsstiller: «Vi kan dokumentere at hytta er bygd våren 2020, samtidig som planforslaget var på høring, og forslagsstiller oppfatter at dette er en del av naboens kommunikasjonsstrategi for å fremstille bruken av området som større enn realiteten.»

At barns hyttebygging er en del av en spekulativ kommunikasjonsstrategi er noe av det merkeligste jeg har lest på lenge. Dersom skogen ikke brukes så ofte i dag, kan det vel komme andre barn om fem år frem i tid som kanskje da kan få glede av den? Må vi bevise at vi bruker natur, voksne eller barn for at vi skal få beholde den? Nei, dette blir for rart.

Om barna bruker skogen i dag eller ikke, er det sikkert at både insekter, lav, eiker og furuene som er der i dag vil bidra til at vi ikke reduserer naturmangfold. FN har pekt ut 2021–2030 som FNs tiår for naturrestaurering. Da må vi unngå å samtidig bygge ned andre steder, og heller jobbe for å legge til rette for at nettopp små områder som dette kan utvikle det biologiske mangfoldet videre.

Vi trenger i sum mindre flater som asfalt og unyttige tak som ikke kan ta unna styrtregn. I stedet må vi ha mer arealer som suger opp vann, som små og store skoger, enger, dyrket jord og områder for matproduksjon både i og utenfor bysentrumet. Vi må ta klimautfordringer på alvor og vedta arealpolitikk som ikke gjør oss mer sårbare for ekstremvær.

Jeg håper Ap og Frp snur, og at flere partier støtter barna og naturen når saken skal endelig avgjøres i bystyret torsdag 15. oktober.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken