Flagging ved offentlige bygg - svar til Bjørn Skauen

Flaggene som Bjørn Skauen reagerer på, og som i flaggreglene kommer under bestemmelsen om markering av verdistandpunkter.

Flaggene som Bjørn Skauen reagerer på, og som i flaggreglene kommer under bestemmelsen om markering av verdistandpunkter. Foto:

Av

– Kommunale flaggstenger kan benyttes til markeringer av verdistandpunkter og ved sportslige evenementer, er Voica Imriks svar til Bjørn Skauen som reagerte på å se regnbueflagget på kommunale flaggstenger.

DEL

Leserbrev

Bjørn Skauen stiller i debattinnlegg av 25. juni 2019 i Fredriksstad Blad spørsmål om det er lov å heise hvilket som helst flagg ved kommunale bygninger. Som ansvarlig for Etat for bygg og eiendom og enheten som gjennomfører flagging ved kommunale bygg, tillater jeg meg å svare Skauen på ovennevnte.

Rutinene for flagging i Fredrikstad kommune: I 2010 ble det innført en lik rutine for flagging for hele kommunen etter en modell som gamle Fredrikstad kommune hadde benyttet. Rutinen er fortsatt gjeldende og er som følger:

■ Det flagges med det norske flagget på alle kommunens flaggstenger den 1., 8. og 17. mai.

■ I tillegg flagges det med det norske flagget på Kråkerøy bru, Kråkerøy minnestøtte, Smertulia v/Solliheimen, Fredrikstadbrua med rundkjøring, Tollbodplassen, elvepromenaden i sentrum, Labråten, Phønixplassen, Nygaardsgaten, Bystyresalen i Gamlebyen, Bispegården og Forsvarets flaggstang i Gamlebyen. Dette utgjør totalt 78 flagg.

■ Utenom 1., 8. og 17. mai flagges det på rådhuset i sentrum og de gamle rådhusene i Borge, Kråkerøy, Onsøy, Rolvsøy og Gamlebyen. Dette utgjør totalt 8 flagg.

■ På samenes nasjonaldag 6. februar er det fra og med 2018 besluttet at det skal flagges med sameflagget i tillegg til det norske flagget på rådhuset. Ved de gamle rådhusene flagges det med det norske flagget. På Nordens dag 23. mars flagges det med de nordiske flaggene på rådhus et i sentrum.

■ I tillegg ønsker Fredrikstad kommune å legge til rette for at kommunale flaggstenger kan benyttes til markeringer av verdistandpunkter og ved sportslige evenementer. Derav flagging med regnbueflagget, Pride-flagget, på Pride-dagen i Fredrikstad den 24. august og nylig ved den internasjonale Pride-uken fra 14. juni til 23. juni.

Lovverket
Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremmet forslag til Stortinget i prop. 157 L om endringer i kommuneloven og lov om flagging på kommunale bygninger (forenkling av regelverket for kommunevåpen og kommuneflagg). Endringene er vedtatt og trådte i kraft 1.1.2018. Hjemmel er således å finne i lov om flagging på kommunale offentlige bygninger av 29.6.1933 nr. 2, siste endret 15.12.2017 og med ikrafttredelse 1.1.2018.

Formålet med forslaget fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet om endringer i loven var å oppheve den statlige godkjenningsordningen for kommunevåpen og kommuneflagg og fastslå at kompetansen til å vedta kommunevåpen og kommuneflagg ligger hos det enkelte kommunestyre.

Når det gjelder spørsmålet om det skal åpnes for flagging med andre flagg enn det norske flagget, det samiske flagget eller kommuneflagget, vises det i proposisjonen til at loven inneholder to unntaksbestemmelser, som trådte i kraft i 2014, som gir kommunene en viss adgang til å flagge med andre flagg.

Den ene unntaksbestemmelsen innebærer at forbudet mot å benytte andre flagg enn det norske flagget, det samiske flagget eller kommuneflagget ikke gjelder når offentlige bygninger med tilhørende grunn brukes i forbindelse med idretts-, kultur- og lignende arrangement med allmenn interesse.

Den andre unntaksbestemmelsen fastslår at forbudet ikke gjelder for frittstående kommunale flaggstenger på torg, bruer, plasser eller lignende som ikke fremstår som en integrert del av et kommunalt bygningskompleks eller et bygningskompleks som for den vesentligste del benyttes av kommunale institusjoner.

Departementet mener imidlertid at det bør gjøres en mer inngående vurdering av de øvrige bestemmelsene i lov om flagging på kommunale bygninger. Det går frem av proposisjonen at departementet tar sikte på å vurdere lovens øvrige bestemmelser nærmere og eventuelt komme tilbake til Stortinget med en egen proposisjon om lov om flagging på kommunale bygninger på et senere tidspunkt.

Stortinget har fattet endelig vedtak om følgende endringer i lov om flagging på kommunens offentlige bygninger:

I lov 29. juni 1933 nr. 2 om flagging på kommunenes offentlige bygninger gjøres følgende endringer:
Nåværende del I blir ny § 1.
Ny § 1 første ledd første punktum skal lyde:
På eller fra kommunenes offentlige bygninger, eiendommer og kommunale institusjoner må kun brukes flagg som nevnt i lov 10. desember 1898 nr. 1 om Norges Flag § 1 (uten splitt og tunge), det samiske flagget eller kommune- eller fylkesflagg.
Nåværende del II blir ny § 2.

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer, og endringene trådte i kraft 1.1.2018.

Vedtatte endringer åpner ikke for at kommunen selv kan bestemme hvilke flagg som kan benyttes utover de to unntaksbestemmelser som gir kommunen en viss adgang til å flagge med andre flagg. Unntaksbestemmelsene ble ikke endret, og fremgår i lovens nye § 1 etter første punktum.

Status er fortsatt at departementet mener at det bør gjøres en mer inngående vurdering av de øvrige bestemmelsene i lov om flagging på kommunale bygninger, og som nevnt tar departementet sikte på å vurdere lovens øvrige bestemmelser nærmere og eventuelt komme tilbake til Stortinget med en egen proposisjon på et senere tidspunkt.

I tillegg til ovennevnte åpner forskrift om fremmed flagg på kommunal bygning for at det i særlige tilfeller gis adgang til å benytte fremmed lands flagg ved siden av det norske flagg på kommunale offentlige bygninger når det av hensyn til internasjonal høflighet finnes ønskelig. Det stilles krav om at et fremmed lands flagg ikke må gis en mer fremtredende plass enn Norges flagg.

Brudd på loven kan straffes med bøter eller fengsel inntil tre måneder, men loven har ikke vært håndhevet strengt.

Vi håper dette kan være klargjørende.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags