I sommer oppsto en debatt i FB om Hans Nielsen Hauges tankegods. Er homofilt samliv og kjønnsnøytralt ekteskap i tråd med ideer og verdier som Rolvsøys store sønn forfektet i sin levetid?

Stridens kjerne er et verdidokument utarbeidet av Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) som avspeiler et konservativt syn på samliv mellom mennesker.

Ved Hans Nielsen Hauge videregående skole, som NLM opprettet i oktober 2014, forventes ansatte å leve i «samsvar med Guds ord», forstått som et livslangt ekteskap mellom mann og kvinne. Rektor Hanne Tulluan sier at verdidokumentet hjelper elever, ansatte og foreldre til å forholde seg til skolens kristne verdigrunnlag (FB 5. august).

På den andre siden står Likestillings- og diskrimineringsombudet Sunniva Ørstavik som er bekymret for skolens holdninger omkring homofili og ekteskap mellom to av samme kjønn. Hennes uro deles av blant andre pensjonert sogneprest og Hauge-etterkommer Ole Andreas Møllerløkken som sier at Misjonssambandet ikke kan innkassere Hauges navn til å forfekte deres syn på samliv mellom mennesker (FB 30. juli).

Hvordan kan to så ulike standpunkt trykke Hans Nielsen Hauge til sitt bryst, og si: «han ville støttet oss!»? Hvordan har det seg at en mann som levde for over 200 år siden engasjerer så sterkt i dag?

Svaret er dette: Arven etter Hauge er et skattekammer av normer, verdier, og handlinger. Hans tanker og skrifter har den – vi vil faktisk si – gudbenådete sprengkraften at de kan tas til inntekt for synspunkter til folk med en radikal, liberal eller konservativ kristen tro, samtidig som de fint kan brukes til å belegge synspunkter hos ikke spesielt religiøst anlagte mennesker, inklusive ateister.

Hauges arv ligger i at den moderne rettsstaten Norge hegner om to tilsynelatende motstridende grunnprinsipper samtidig: Det ene går ut på foreldres rett til å sende barna sine til skoler som driver etter Privatskoleloven av 2003. Heri også skoler med et verdigrunnlag som ivaretar enkelte foreldre og læreres interesser, blant annet en konservativ tolkning av religiøse skrifter.

Det andre grunnprinsippet er innbakt i Lov om ekteskapslov, vedtatt i Stortinget i juni 2009 med 84 mot 41 stemmer, som gir to av samme kjønn anledning til å inngå ekteskap. Norsk rettspraksis sikrer med disse to lovene interessene til borgere som forfekter ulike syn på samliv.

Hauges arv rommer mer enn seksualmoral. Heri ligger Hauges storhet som troende menneske og som humanist. Hauges arv ligger i at han, og haugianerbevegelsen var spydspisser i utviklingen av det liberale demokratiet i Norge, kjennetegnet nettopp ved dets evne til å romme slike motstridende meninger.

Det er den innbakte spennvidden i de demokratiske prinsippene vi kan være glad for. Som østfoldinger, og spesielt som fredrikstadborgere bør vi – frem mot Fredrikstads 450-jubileum i 2017 – børste støvet av Hauge og hans arv, og formidle hans betydning for utviklingen av det norske demokratiet og vår tids utfordringer.

Hauge kjempet for det frie ord, og for forsamlingsrett. Han forfektet fattigfolks rett til å tale og dele tanker uten å spørre presten eller staten om lov. Han banet vei for bedring av bønders økonomiske kår, sto for industriell innovasjon, større likestilling mellom menn og kvinner, og han grunnla spirene til det som etter hvert utviklet seg til en slagkraftig norsk arbeiderbevegelse.

Hauge er en av Norges store bautaer – en nasjonsbygger. Han er vel det nærmeste man kommer en nordisk variant av den indiske frihetsforkjemperen Gandhi (1869 – 1948). Gandhi var oppdratt som from hindu, men hans ikkevoldsfilosofi er del av den menneskelige verdensarvlisten. Sånn er det også med Hans Nielsen Hauge: han var en pietistisk predikant, men verken pedantisk eller puritansk.

Hauges tankegods er knyttet til temaer som ansatte ved HiØ arbeider med. Sett av lørdag 19. september til opplysningstid på Litteraturhuset. Da belyses Hauges arv med foredrag der ingeniør Bjørn Gitle Hauge forteller om egen oppvekst i et haugianerhjem, religionsviter Andrew Thomas snakker om Hauge og den religiøse merkantilismen; statsviter Rania Maktabi ser på Hauges relevans for å forstå pietismen i dagens Midtøsten, teolog Trond Enger setter Hauges liv i et kulturelt perspektiv, og professor i informasjonsteknologi Børre Ludvigsen reflekterer omkring Hauges arv som kommunikator, og spør om dagens sosial medier er nåtidens religion.

Blir du med oss og Hans Nielsen Hauge inn i cyberspace?