Gå til sidens hovedinnhold

Det nye ordet som gjør vondt

Artikkelen er over 2 år gammel

Det handler nettopp om ordet «utenforskap» når høyskolestudent Vilde Mari Sletten skriver om #INKLUDERMEG – bekjempelse av utenforskap i samfunnet.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Arbeid er nøkkelen til deltagelse og integrering i det norske samfunnet. Når folk som kan jobbe ikke er i arbeid, er det en enorm sløsing av samfunnets ressurser. Ifølge en OECD-rapport, er det over 400.000 nordmenn som har så svake grunnleggende ferdigheter at de har problemer med å fungere på en tilfredsstillende måte i samfunnet. Mange av disse har ikke arbeid.

«Utenforskap» er det nye uttrykket, adoptert fra Sverige, som til stadighet dukker opp i det politiske vokabularet. Men, vi hører også om de marginaliserte eller stigmatiserte. Dette er mennesker som er avhengig av offentlige velferdsordninger, og som ikke klarer å få fotfeste i arbeidslivet. Unge mennesker som rammes av det vi kaller «utenforskap», er de som må bøte med dårlig økonomi og med svekket mental helse. Dette fører til nedsatt selvfølelse og tapte muligheter. I tillegg betyr det enorme kostnader i form av trygdeytelser og helsetjenester.

Det finnes en rekke ulike grunner til at mennesker opplever utenforskap. Noen mennesker kommer aldri inn i et fellesskap. Dette fordi en vanskelig start på livet hindrer en positiv utvikling. Vi velger ikke våre foreldre, heter det. Barn velger ikke nettverket sitt eller et bomiljø. Vi har ikke alltid de samme mulighetene, som er en sannhet med modifikasjoner. Vi alle kjenner personer som har klart seg godt til tross for dårlige odds. Andre grunner til utenforskap kan være livskriser, sykdom eller rusmiddelavhengighet.

Samfunnet vårt trenger raushet fra arbeidsgivere som tåler at vi mennesker snubler og faller en gang iblant, men som likevel gir folk en ny sjanse.

Svært mange unge som får økonomisk sosialhjelp kommer ikke ut av det. Over 14.000 i alderen 16–24 år er uten jobb.

Formålet til NAV er å få folk raskt ut i arbeid. Personer som faller utenfor arbeidslivet kan ha et behov for mer omfattende og langvarig oppfølging enn det NAV kan tilby. Nav har helt klart et ansvar for å hjelpe dem som faller utenfor samfunnet. Samtidig er kampen mot utenforskap fordelt på flere sektorer. Det er derfor nødvendig med et tett samarbeid mellom ulike etater for å kunne gi et helhetlig og et samordnet tjenestetilbud.

«Pøbelprosjektet» er rettet mot å få ungdom tilbake til utdanning og arbeid. prosjektet viser at skreddersøm og oppfølging har effekt. Mer individuell tilrettelegging var også en av Brochmannutvalgets anbefalinger for å få flere innvandrere i arbeid.

Behovet for samarbeidspartnere i nærmiljøet har en stor betydning når det gjelder inkludering. Det finnes mange frivillige som gjør bemerkelsesverdig jobb for å inkludere mennesker som faller utenfor. Det er viktig at ulike etater kjenner lokalmiljøet. Det å treffe andre i lignende situasjon og som jobber mot et felles mål kan ha uvurderlig stor betydning for egen utvikling.

Hver og en av oss kan gjøre en forskjell. For at ulike etater skal kunne gjøre jobben sin på en god måte, er de avhengige av andre. Samfunnet vårt trenger raushet fra arbeidsgivere som tåler at vi mennesker snubler og faller en gang iblant, men som likevel gir folk en ny sjanse.

Det viktigste er at du og jeg, stiller oss spørsmålet «hva kan jeg gjøre for å bekjempe utenforskap i samfunnet?» Bekjempelsen av utenforskap er et felles samfunnsansvar.

«Du vet når en tulipan henger med hue, også trøkker man den ned sammen med de andre for at den skal stå oppreist. Et sånt samfunn vil jeg ha.» – Ingrid Ovedie Volden

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:15.