Til høsten er det 150 år siden de gravde frem restene av et vikingskip på Haugen gård på Rolvsøy. Snaut tusen år tidligere hadde en høvding eller en høytstående militær hadde blitt gravlagt i skipet sitt sammen med tre hester og diverse gjenstander. Skipsrestene er det viktigste, men langt fra det eneste, beviset for at det på 900-tallet var et sterkt vikingsamfunn her ved Visterflos bredd. Det var 100 år før Olav Haraldsson bygde sin festning og sitt Borg oppe ved Sarpsfossen.

Historien er godt kjent for generasjoner av skoleklasser og alle med litt historieinteresse, men det er greit å repetere kort. Rolvsøy hørte den gang til et herred og prestegjeld med navn fra bygda på andre siden av elva. Slik gikk det til at navnet ble Tuneskipet.

Rolvsøy historielag har merket seg 150-årsjubileet for funnet, og lover å markere det. Det blir spennende å se hva laget vil gjøre ut av jubileet, og like interessant å se om det kan bli et bredere engasjement. Hva med å gjøre jubileet til startskudd for å bygge en kopi av skipet?

Planene om et nytt museum for de tre vikingskipene på Bygdøy er inne i en avgjørende fase. Juryen for arkitektkonkurransen skal med det første samle seg om et vinnerforslag. Det er spektakulære utkast som vurderes, og kostnaden kan komme opp i én milliard kroner, ifølge Aftenposten. Museet bør bli en internasjonal attraksjon. Interessen for vikingeskipene kan ventes å eksplodere. Det bør utnyttes også i Fredrikstad.

Tuneskipet er ikke noe imponerende skue ved siden av det godt bevarte Gokstadskipet og Osebergskipet med sin imponerende treskjærerutsmykning. Av «vårt skip» er bare bunnen bevart. Den fikk skader av spadestikk under utgravingen, og var så lite påaktet at den ble oppbevart først i et skur og siden utendørs etter at den ble flyttet til Oslo. Fra 1930 har den hatt plass under samme tak som de mer berømte skipene fra Vestfold.

Det var ikke aktuelt å bygge skipet opp igjen. Lite var bevart, og det manglet dokumentasjon på hvordan det hadde sett ut. Etter flere forsøk er dette endret, ikke minst gjennom doktoravhandlingen til Knut Paasche fra 2006. Fylkesarkeologen i Buskerud fant at skipet har vært både større og hatt bedre sjøegenskaper enn først antatt. Det har vært havgående og var bedre egnet for rask seilas (krig?) enn for å bære stor last. Lengde, ifølge Paasche, 18,67 meter, masten var ca. ti meter høy.

Vi må anta at Vikingskipsmuseet vil bruke denne dokumentasjonen og den økte historiske betydningen til å gi skipet en helt annen presentasjon i det nye bygget. Tør vi se for oss skipsbunnen rigget opp med en form for «påbygg» som viser skipets dimensjoner? Hva med multimedieløsninger som viser hvordan vikingehøvdingen fra Rolvsøy kunne seile og ro til England. Hvordan han gjennom skipet kunne befeste sin makt i det som trolig var et dominerende samfunn på østsiden av Oslofjorden.

Ikke noe sted i Norge er det funnet tre vikingeskip. Men lite eller ingen ting er bevart av Rostadskipet, funnet allerede i 1751, og Valleskipet fra 1894.

Det er nå det må skje hvis skipet noen gang skal få sitt naturlige navn, Haugenskipet, etter gården der det ble funnet. Når det nye vikingmuseet på Bygdøy åpner, vil det være låst for alltid.

Nå er det en gyllen mulighet til å diskutere hvordan Fredrikstad kan utnytte denne delen av historien.

Og, nok en gang, hva med å bygge en kopi av Haugenskipet? Det kan knapt være mer innviklet enn å finne frem Paasches tegninger og starte arbeidet med å skaffe nødvendige materialer? For eksempel til kjølen som trolig var 13,6 meter lang og i hel ek.

Daværende nyhetsredaktør i Fredriksstad Blad, Roy Freddy Andersen, foreslo sommeren 2011 å bygge en kopi, slik de i Tønsberg satte igang med å kopiere Osebergskipet. Saga Oseberg ble sjøsatt sommeren 2012, og er ment å gjøre Tønsberg til et senter for formidling av vikinghistorien.

Det som kom ut av Andersens utspill, var en debatt om navnet, ikke om bygging. Lokalhistoriker Svein Skahjem var frisk: Sarpingene har ikke noen som helst andel i Tuneskipet. Det bør hete Haugenskipet etter funnstedet, sa han.

Sven G. Eliassen, også historiker, mente skipet ikke kunne plasseres i Fredrikstad og at dagens kommunegrenser ikke er argument for dette. Men han var enig i at skipet bør få navn etter funnstedet, akkurat som det har skjedd med Oseberg- og Gokstadskipet.

Nå er det en gyllen mulighet til å ta en diskusjonen om hvordan Fredrikstad kan utnytte denne delen av historien. Rolvsøy historielag vil gjøre «noe». Med all respekt for laget, er det vel rimelig å anta at flere gode krefter bør samles om det skal bli en kopi i full størrelse. Kanskje er det også naturlig å begrave enhver stridsøks og samarbeide med sarpingene om et så stort prosjekt? Viktigste brikke blir en eller flere ildsjeler som kan skape oppslutning om prosjektet og få lagt til rette både politisk og økonomisk.

Denne artikkelen har blitt til etter inspirasjon fra kollega Øivind Lågbus beretning på Facebook etter besøk på Vikingskipsmuseet. Forslagsstilleren fra 2011 viste i en kommentar til Lågbu at han fortsatt har visjoner for prosjektet:

«Tenk om Østfold utnytter og bruker sin vikinghistorie bedre. I dag er det stusslig. Med den interessen som er rundt våre forfedre- og mødre, og med landets mest trafikkerte Europavei tvers gjennom, burde mye ligge til rette for å lage noe unikt og trekke masse folk. Hva med et vikingsenter ved Visterflo, der vikingene en gang bodde? Kan vi bygge opp en vikinglandsby? Det hadde vært noe det.»