Vår kultur forvitrer og vi har selv noe av skylden

Kultur og tradisjoner: – Når det store flertall i Norge aksepterer vår religion, bør vi også kunne fortsette å holde på våre tradisjoner, skriver Odd R. Strømnes. Illustrasjonsbilde fra juleforestilling ved Borge skole i 2012. (Arkivfoto: Trond Thorvaldsen)

Kultur og tradisjoner: – Når det store flertall i Norge aksepterer vår religion, bør vi også kunne fortsette å holde på våre tradisjoner, skriver Odd R. Strømnes. Illustrasjonsbilde fra juleforestilling ved Borge skole i 2012. (Arkivfoto: Trond Thorvaldsen)

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Kristendommen betyr så mye for så mange at tradisjoner bør få fortsette slik vi har opplevd dem gjennom hundrevis av år, skriver Odd A. Strømnes.

DEL

Leserbrev

Julen er over. Millioner verden over har kunnet feire den kristne høytiden. Hos oss har store og små atter en gang kunnet hygge seg sammen i vårt fredlige land. Alle er ikke like heldige.

Som et ledd i vår kultur har det gjennom år vært vanlig å avslutte skolesemesteret i kirken eller i et kristent forsamlingslokale. Der sang man julesangene, og en prest preket omkring julens budskap. Vi hørte aldri om protester av noe slag i den sammenhengen.

Jeg synes det er trist å registrere at vi selv synes å ha noe skyld i at vår egen kultur forvitrer.

Det var en tradisjon, som barn og foreldre aksepterte fullt ut. Var det en elev som ikke ønsket å delta, hørte man aldri at det var noe problem å få fri fra nevnte skoletime. Det tror jeg den kloke lærer ordnet på en fin måte. Personlig tror jeg problemet var størst hos eleven, som av en eller annen grunn ikke fikk være sammen med sine venner der og da.

I nyere tid har vi fått høre at et nytt byråkratisk skjemavelde er innført i skoleverket. Det baserer seg visstnok på skriv fra høyere hold. Elevene må levere skriftlig svar til skolen hvorvidt de skal være med på skolegudstjenesten eller ikke. Dette er relativt nye toner, meg bekjent.

Det aller siste jeg leste om i forbindelse med juleavslutningen var at det også måtte leveres lapp med beskjed om elevene skulle få lov til å gå rundt juletreet og synge våre tradisjonelle julesanger. Det er vel ikke selve gåingen som er problemet, antar jeg. Det må ha med sangtekstene å gjøre. Litt nærmere presisert: Ordene som har vært sunget i årevis basert på vår kulturarv, må ikke pådyttes den oppvoksende slekt.

Så kan man spørre om hvorfor slike nyordninger dukker opp. Er ikke vår kulturarv mer verdt enn at vi sakte og sikkert pulveriserer gode tradisjoner?

Det finnes mange som er betenkte over fremmede kulturers innmarsj i Norge, hører vi. På motsatt side finner vi de som synes et flerkulturelt samfunn bør hilses velkommen. De ivrigste i så måte ser helst at våre kristne tradisjoner bør fjernes. Hensynet til våre nye landsmenn/kvinner tilsier det. Spørsmålet blir så hvor langt man trenger å gå for at vi skal vise omsorg og omtanke for fremmede kulturer.

Vi har tross alt vår egen kultur å ta vare på. Jeg har hatt gleden av å snakke med mange innvandrere både i mitt yrke (blant annet voksenopplæring) og som pensjonist. På meg virker det som at de aksepterer vår kultur godt. De respekterer oss, akkurat som vi godtar deres regler i deres hjemland.

Reiser man til land der islam står sterkt, vil alle fornuftige mennesker vise respekt overfor landets kultur. Enkelte steder finner man ikke en gang det norske flagg, fordi det har et kors i seg. Ordet kirke er heller ikke akseptert over alt. Dette har med kristendom å gjøre. Enig eller uenig i et slikt syn er i grunnen uvesentlig. Man må rett og slett vise respekt for den kulturen landene har. Og landene vet å ta vare på sin egenart.

Det synes for meg at det er vi selv som gjerne vil endre vår kristne kultur. Vi vil være så tolerante.

For noen år siden var det stor ståhei omkring et sykehus sørpå. På barneavdelingen hang det tegninger, blant annet av en gris. En eller annen mente denne spesielle tegningen burde fjernes av hensyn til muslimske barn, og slik ble det, mener jeg å huske.

I forbindelse med juletresaken forstår jeg at avgjørelsen er tatt på et høyt nivå av norske myndigheter. Rektorer er lovlydige og følger reglene. Men – som alltid – vil det også her være grunnlag for tolkninger. Derfor er det ikke sikkert at alle skoler har opplevd dette som noen sak i det hele tatt. Jeg har hørt prester fortelle at kirkeavslutningen ikke har vært opplevd som noe problem. På steder med barn fra mange land har «alle» møtt i kirken i sine beste klær og drakter.

Når det store flertall i Norge aksepterer vår religion, bør vi også kunne fortsette å holde på våre tradisjoner. De må ikke nødvendigvis elskes, men de må respekteres, er det lov å hevde. Kristendommen betyr så mye for så mange at tradisjoner bør få fortsette slik vi har opplevd dem gjennom hundrevis av år.

  • DISKUTER NEDERST PÅ SIDEN: Hvordan skape balanse mellom å bevare egen kultur og akseptere andres?

Når katastrofer inntreffer, åpnes kirkene rundt om. Hvem kommer dit? Jeg har det bestemte inntrykk at flere enn vanlige kirkegjengere besøker kirken til stillhet og omtanke i slike situasjoner. Det synes å ligge noe i oss alle, opparbeidet gjennom vår kultur, som kan gi håp og trøst i vanskelige livssituasjoner. Følgelig må det være grunn til å hevde at vår kulturarv er viktig og må tas vare på.

Jeg synes det er trist å registrere at vi selv synes å ha noe skyld i at vår egen kultur forvitrer. Å skyve andre kulturer foran seg, virker noe underlig. Jeg håper vi fortsatt kan stå oppreist og være bevisste på at vår kultur og egenart må holdes i hevd. Det kan synes som om vi må kjempe en kamp for denne viktige saken også.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags