Gå til sidens hovedinnhold

Sauer kan gjøre god ryddejobb, men løser ikke problemet alene

Artikkelen er over 4 år gammel

Hans H. Utgård svarer Thore Treimo i debatten om sauer er egnet til å hindre at Herføl gror igjen. Johnny Arntzen hadde første innlegg i debatten.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Thore Treimo har i FB 11. juni et innlegg som trenger noen korrigeringer. Gjengroing av tidligere åpne arealer øker over alt og har mange årsaker. Hovedsaklig er det på grunn av endret bruk. Tidligere ble områdene beitet, hogd, brent og ryddet, alt etter nytte og behov. Treimo har i så måte rett i at beitende sauer ikke alene løser problemet.  I tillegg har endringer av klima og økt innhold av luftbårne næringsstoffer gitt bedre vekstforhold særlig i våre karrige og tørkeutsatte granittområder.

Sauer beiter svært effektivt de planter som de liker og kan fordøye. Vanlige sauer elsker alt av løvskog unntatt svartor, som de bare tar når de har litt lite å spise. Alle dyr beiter selektivt. Det beste tar de først. De kan derfor også spise ferske skudd av for eksempel gran, men generelt skyr de nåletrær.

Ett unntak er den såkalte villsauen, som også kan overleve på en kost med nåletrær, men også den foretrekker alt annet først.

Det betyr at sauen gjør en god ryddejobb der løvskogen blir hogd ned, ved å beite alt oppslag fra stubbene. På Akerøya, Tisler og Sauholmen har det blitt ryddet mye einerkratt og furu manuelt for så å følge opp med flatebrenning. Ved å fjerne kratt og skog, blir det mulig å foreta kontrollert nedbrenning av gammel lyng og nålekratt som brer seg. Det går ikke i tette skogsområder med høye trær.

Slik blir de åpne områdene skjøttet på disse øyene i regi av nasjonalparken. Slik rydding og brenning er en kontinuerlig prosess, men hvor det kanskje kan gå 10-20 år mellom hver gang et område må tas grundig. I mellomtiden beiter sauer området slik at løvskogen ikke tar overhånd.

På steder hvor det ikke kan brennes, vil man uansett måtte følge opp med noe manuell rydding av nåletrær etter noen tid.

I strandsonen og andre kantområder og gamle enger blir det en oppgjødslingseffekt der det ikke beites slik at næringskrevende og storvokste arter som takrør («siv»), brennesle, mjødurt og kvann overtar og fortrenger den kortvokste og lyskrevende gamle floraen. Svært mange av Hvalers rødlistede og sårbare arter er i denne kategorien beiteavhengige arter, som liker seg der det er lysåpent. Det er særlig i denne sammenheng sauene gjør stor nytte.

Sauer kan derfor være en viktig del av løsningen, men som Treimo sier: Her må også motorsag og handling til.

Et av landets mest interessante områder, med flest rødlistearter, er nettopp Sauholmen i Utgårdskilen, hvor det har beitet sau kontinuerlig gjennom mange hundre år. Her er det en svært variert flora med særlig mange starrarter.

Det finnes nå en mengde god dokumentasjon på nettopp disse forholdene, som også danner grunnlaget for at nasjonalparken vurderer å få tilbake beitedyr på Herføl.

Når det gjelder flått, så er det stikk motsatt av Treimos påstand. Beiting med sau reduserer flåtten drastisk både i antall og fare for å få den på seg. Der vegetasjonen holdes nedbeitet har flåtten ikke steder å krype opp for å feste seg til klær og sko. Der det i tillegg fjernes einerkratt er det tilnærmet fritt for flått. Det kan også se ut til at sauer har en positiv effekt ved at antall flått med borrelia er lavere der det er sau.

Sauer kan derfor være en viktig del av løsningen, men som Treimo sier: Her må også motorsag og handling til.

Kommentarer til denne saken