Med felles innsats kan Herføl reddes fra å gro helt ned

Under krattet ligger Langrøsset på Herføl, Norges største gravrøys fra bronsealderen, ifølge Wikipedia. Men ingen kan se den.

Under krattet ligger Langrøsset på Herføl, Norges største gravrøys fra bronsealderen, ifølge Wikipedia. Men ingen kan se den. Foto:

Av

Johnny Arntzen vil ha en effektiv komité som kan redde historiske deler av Herføls kulturlandskap fra å gro fullstendig ned.

DEL

Leserbrev
Som både
Thore Treimo (hytteeier på Herføl) og Hans H. Utgård (Hvaler Beitelag) så tydelig har understreket i denne avis i 2016, er det ikke bare å slippe ut sauer på Herføl og så gjør disse jobben med å skaffe frem tidligere tiders landskapsformer. Her må det «grøvre» verktøy til – spesielt i startfasen.

Som de ovennevnte så tydelig har hevdet, skjer gjengroing av tidligere åpne arealer overalt i Norge og det skyldes hovedsakelig menneskets endrede bruk av naturen. Tidligere ble områder hugd, ryddet, brent – eller beitet – avhengig av behovet. Denne endrede landskapsbruk er grunnen til at «knatter og knøs» (og «røss») ikke lenger kan skimtes gjennom tett buskas og trær og (ikke minst) sørger for at rødlistede, lysfølsomme planter velger å ha frøbanken sin i jorda i vente på «lys fra oven».

En idé for å komme fra teori til praksis er å sette sammen en liten effektiv komité bestående av alle dette gjelder og som berøres: beboere og hytteeiere (for eksempel Thore Treimo), saueeiere og beitespesialister (for eksempel Hans H. Utgård), Hvaler kommune og en fagbotaniker og gjerne undertegnede. Så vil alle sider av prosjektet bli belyst og tatt hensyn til og så kan det avgjøres hva som er praktisk mulig å få gjennomført. En trenger kanskje to-tre befaringer med etterfølgende diskusjon, to-tre møter og målet er en kort, praktisk rapport.

1. Hvilke områder av Herføl trengs – bokstavelig talt – å få frem i lyset?

a. En iøynefallende kandidat er Langrøsset. Erling Johansen meddelte oss at denne karakteristiske bronsealderrøysa på nesten 100 meter lengde er ca. 3000 år gammel. Det er sterkt ønskelig at Langrøsset blir ryddet, og området mot havet blir ryddet/åpnet opp slik at dette kan komme frem i all sin prakt fra sjøsiden. Men dette er et stort prosjekt som trenger midler fra større enheter enn kommunen.

Hvem skulle tro at dette er toppen av Langrøssset, bronsealderrøysa som kunne vært en attraksjon på øya.

Hvem skulle tro at dette er toppen av Langrøssset, bronsealderrøysa som kunne vært en attraksjon på øya. Foto:

b. På bilder fra 1950 fremstår landskapet på Herføl som åpent, men i 2019 er det nærmest «lukket». Linnekleppen sjømerke (eller «Tårnet») er ikke lenger spesielt synbart fra flere lokaliteter på øya.

c. Herføl er spesiell på flere måter. Riksmonumentet Herføl-røsset eller Såta, et av de største i Nord Europa er ca. 3000 år gammelt – nå dessverre snart et usynlig nasjonalmonument. Røsset er ca. 30 meter i diameter og ca. fire meter høyt. Dette monumentet bør frem nå frem og detaljert informasjon bør følge med – både på kommunens hjemmeside og i turistbrosjyrer.

2. Hva slags verktøy skal vi starte med innen hvert av prosjektene og hva er «ferdigstillingsmålet» for det enkelte prosjekt?

a. Hvilke områder egner seg for generell «tilbakeføring av natur» og hvilke egner seg ikke?

b. Hvilke områder egner seg for å sette ut beitedyr og hvilke egner seg ikke?

c. Hvilke områder egner seg for «hobbypyromaner» (brenning av landskap) og hvilke egner seg ikke?

Herføl, en viktig del av Ytre Hvaler Nasjonalpark, og karakteristisk del av det sørnorske, historiske kystlandskapet, er i ferd med å miste mange av sine viktigste karakteristika, blant annet på grunn av gjengroing med vegetasjon. En landskapspleie som skissert i dette innlegget er det mulig gjennomføre på denne vakre øya.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags