Helsevesenet trenger politikere som tenker langsiktig

Redusert bemanning går ut over både personell og pasienter, mener Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen. Arkivtegning: Jørn Grynnerup

Redusert bemanning går ut over både personell og pasienter, mener Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen. Arkivtegning: Jørn Grynnerup

Av

– En ting er sikkert: det kreves mer ressurser til helsetjenesten, og flere hender til å ivareta pasientene. Politisk må man derfor ikke lenger fokusere på innsparing, men på kvalitet, skriver Ann Chatrin Linqvist Leonardsen.

DEL

Leserbrev

Uansett hvilken avis man leser, eller hvilken TV-kanal man ser på, uttrykkes en bekymring for den økende andelen eldre og syke, og det utilstrekkelige antallet med helsepersonell – den siste tiden med fokus på fastleger og sykepleiere. Eldrebølgen har vært varslet over tiår – den flommer rundt oss med full styrke. Mangelen på helsepersonell likeså. Når skal politikere ta alvoret inn over seg?

I Fredriksstad Blad kunne vi 10. august lese et innlegg skrevet at de bekymrede døtrene til en 93 år gammel dame og hennes vei gjennom helsetjenesten (saken ble også publisert på Sykepleien.no).  Døtrene skrev: «Kritikken er rettet mot ledere og politikere, ikke mot de tapre pleierne som arbeider iherdig under utrolig press. Altfor få hender og for dårlig ledelse og rutiner, når det gjelder samhandling mellom avdelinger og instanser». De avsluttet med følgende: «Synes ledere i sykepleiertjenesten og politikere at dette er bra nok? Er dette en økonomisk måte å drive på? Hva med forsvarlighet og verdighet overfor pasientene? Hva med personalpolitikken? Vil dyktige pleiere fortsette under slike forhold? Vi krever svar!»

Hanne Kristin Jacobsen la ut en sak fra Stavanger Arbeiderblad 12. august på Facebook-siden til NSF (Norsk Sykepleierforbund) Fredrikstad, med følgende kommentar: «Dette virker som et klokt grep. Grunnbemanningen på sykehjem er lav også i Fredrikstad, og sykefraværet høyere enn i Stavanger. Vi kan slå to fluer i en smekk ved å gjøre som dem. Vi senker sykefraværet og øker andelen heltidsansatte. Dette vil igjen øke pasientsikkerheten og gi bedre arbeidsvilkår». 

Saken fra Stavanger handlet om at Stavanger Arbeiderparti ønsker å øke grunnbemanningen på sykehjemmene, for å sørge for bedre kvalitet på tjenesten og sørge for at flere får muligheten til å jobbe lenger. De skriver: «Det fordrer en endring i måten vi organiserer arbeidslivet i helsesektoren» ... og «Økt grunnbemanning i sykehjemmene styrker både kvalitet og verdighet, sikrer nok tid til å utføre arbeidsoppgaver uten at klokka puster deg i nakken, tid til å slå av den viktige praten og tid til å være medmenneske. Hvis vi virkelig mener alvor med eldreomsorgen får vi dette til».

Jeg har selv hatt flere innlegg både i lokalavisen, på SeniorNorge.no og i Sykepleien. Flere ganger har jeg gjentatt mitt «mantra», at det er viktig å satse på kvalitet fremfor innsparing: «Forskning viser at ansatte med liten mulighet til å påvirke jobben, kombinert med altfor høye krav, har økt risiko for å få symptomer på depresjon. Arbeidspress er vist å ha sammenheng med sykdom og økt antall sykmeldinger. Det er også vist til sammenheng mellom jobbrelatert stress og ulike typer belastningslidelser. 

Redusert bemanning vil kunne medføre redusert kvalitet, at forebyggende tiltak kanskje ikke iverksettes, at forverring i sykdomstilstand ikke identifiseres, økt antall sykehusinnleggelser og økt antall utskrivingsklare pasienter, en kommune som ikke vil være i stand til å møte de økte utfordringene på grunn av den reduserte bemanningen eller på grunn av den i mange år varslede økningen av andelen eldre mennesker og mennesker med kroniske sykdommer. Redusert bemanning vil kunne medføre økt antall sykemeldinger og manglende rekruttering av personell».

Problemet er at de som står på kravene, eller som også har et «kjent ansikt», ofte slipper foran i køen! Det betyr at politikere, de som bør forstå utfordringene, og burde vært i «reelle pasienters/pårørendes» sko, ikke møter den samme helsetjenesten som «Ola nordmann».

I innlegget «Engler i hvitt» på Senior-Norge Østfold hadde jeg en flerdelt agenda: 1) å trygge befolkningen på at det vil være sykepleiere også i fremtiden (fordi yrket gir så mye  – til så mange), 2) å oppfordre til de som er usikre på eget veivalg i forhold til utdanning: bli sykepleier! De er etterspurt, ønsket, de kan gjøre en forskjell, og de menneskene man møter gjør en forskjell for deg! Og 3) å påminne uerfarne/studenter/kollegaer: ikke glem at pasientene du møter er enkeltindivider. Møt alle som du ville ønsket å bli møtt selv!

Sakene gjentar seg, om enn med ulik innpakning. En ting er sikkert: det kreves mer ressurser til helsetjenesten, og flere hender til å ivareta pasientene. Politisk må man derfor ikke lenger fokusere på innsparing, men på kvalitet. Jeg er overbevist om at et slikt paradigmeskifte ville innebære at flere sykepleiere (og annet helsepersonell) ble værende i yrket, og at færre ble langtidssykemeldt. Det ville forebygge reinnleggelser, og kanskje også innleggelser, i sykehus. Det ville bedre pasientsikkerhet, redusere komplikasjoner og feil.

Høsten 2019 er det lokalvalg, høsten 2012 stortingsvalg. Mitt håp er at noen politikere er så ansvarsbevisst at de våger å satse på helsetjenesten også før valgkampen!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags