Helsepartiet mener akuttmottaket på Kalnes vil bli versting

Startproblemer: Akuttmottaket har hatt innkjøringsproblemer. Leif B. Skarpeid mener det vil bli mye verre når mottaket også skal ta hånd om pasienter fra Follo-regionen.

Startproblemer: Akuttmottaket har hatt innkjøringsproblemer. Leif B. Skarpeid mener det vil bli mye verre når mottaket også skal ta hånd om pasienter fra Follo-regionen. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Leif B. Skarpeid, Helsepartiet: – Fra neste år, skal akuttmottaket på Kalnes også inkludere Follo-regionen. Endringen medfører større risiko for pasientene, og ventetiden øker ytterligere. Akuttmottaket blir en versting i norsk sykehushistorie. Skal vi som bor her stilletiende akseptere dette?

DEL

Leserbrev

Det nye Helsepartiet, dannet av rikskjendisen Lise Askvik (Megge Lise), vokser nå raskere enn noe annet politisk parti i den norske partihistorien. Spørsmålet vi bør stille oss som velgere, er om Helsepartiet kan tilføre helsepolitikken noe nytt?

Helsepartiet mener valgkampen burde handlet om investeringer, tillitstap, styring og kontroll på bekostning av tillitsbasert ledelse, irrelevante suksessfaktorer og omdømme fremfor kvalitet.

Det haster med nødvendige investeringer til IKT og digitalisering, samt nye sengeplasser og utstyr. Gamle IKT-løsninger og foreldet utstyr gjør pasientsikkerheten dårligere. Investeringstakten ved norske sykehus har faktisk gått ned (Menon Economics 07.08.17). Det er tvingende nødvendig at investeringstakten igjen øker, også fordi det ligger et voldsomt potensial i E-helse, men da må det prioriteres å bruke friske penger. Et annet eksempel er de gamle strålemaskinene på Radiumhospitalet. Maskin nr. 8,9 og 10 er snart 20 år gamle, og de andre 10 år. En protonkanon, som benyttes i Sverige og resten av Europa, finnes ikke. Helsepartiet mener dette er uforsvarlig og nokså uforståelig.

Overlege, styremedlem i Legeforeningen, og hovedtillitsvalgt for legene ved Oslo Universitets Sykehus (OUS), Christian Grimsgaard, mener Helsepartiet er et nødvendig verktøy for endring av en sementert helsepolitikk på avveie; sitat: «I dag er helse blitt et saksområde politikerne holder på en armlengdes avstand, og ansvaret er plassert utenfor politisk kontroll»! Han etterlyser en helhetlig politikk, underlagt demokratisk kontroll. Status presens er en ganske annen;

Helseforetakene (HF), styres av en topptung og udemokratisk «helseadel». Politikerne har abdisert! Det styres etter kommersielle prinsipper, med styring og kontroll i førersetet. I sum har vi fått en fryktbasert ledelse, som stiller krav til lojalitet, og varslere blir ikke stimulert til ny og konstruktiv kritikk, men straffet. Pressen har avdekket nok av slike skrekkhistorier. Ansatte som sier ifra, blir møtt med trusler og nytt press. Man skviser sitronen til den blir tom for pågangsmot. Adelen har tydeligvis lest sin Machiavelli, noe arbeidsgiver Spekter ved direktør Bratten, også lot komme til uttrykk under legestreiken 2017. Splitt og hersk policy, i åpent lende!

Dette har ført til at Christer Mjåset, leder av Yngre Legers Forening, sammen med lederen av Politiforbundet, har startet arbeidet med en ny tillitsreform i offentlig sektor. Dette applauderes av Helseparitet.

I Østfold har vi fått et splitter nytt sykehus, men det er sterkt underdimensjonert. Og verst ut kommer akuttmottaket. For få dager siden sto Legeforeningen og Sykepleierforbundet sammen om en konstruktiv kritikk av forholdene, og da spesielt for akuttmottaket. De formidlet at akutten var i krise, og hadde alt for få behandlingsrom. Dette fører til lange køer, og pasienter som lider.

Helseministeren proklamerte imidlertid under sin valgkampanje i Østfold; at på Kalnes er alt OK, noe som er fullstendig å føre velgerne bak lyset. Det virker nesten som praktisk politikk, har blitt til fullstendig å ignorere fakta.

Og hvorfor skal vi da tro på nye valgløfter, da ikke et eneste et har vært innfridd de siste 10 år? Regjeringen er flink til å kamuflere ovennevnte, og heller skryte av for eksempel «Fritt behandlingsvalg». Tilbudet favoriserer ressurssterke pasienter, med sterk bestillerkompetanse, og ditto rettighetsfokus.

Det var kun 4.000 pasienter, av totalt 7 millioner pasientkontakter, som benyttet ordningen. Da kan man ikke karakterisere dette for noe annet enn velgermanipulerende symbolpolitikk.

I Østfold, er det eneste som er i ferd med å skje, er at tingenes tilstand forverres. Fra neste år, skal akuttmottaket på Kalnes også inkludere Follo-regionen, med Vestbys i spissen. Endringen medfører større risiko for pasientene, og ventetiden øker ytterligere. Akuttmottaket blir en versting i norsk sykehushistorie. Skal vi som bor her, og som har ansvar for oss selv og våre nærmeste, stilletiende akseptere dette? Ved å stemme på Helsepartiet, gir vi klar beskjed om hva vi både mener og krever; Vi sier som lege- og sykepleierforeningene; Friske penger NÅ!

Som et eksempel var jeg selv innlagt på akutten for ca. tre uker siden, og du verden hvor lang ventetiden var, og det ble ikke noe bedre av et lite og overfylt trist venterom, med gråtende barn i køen. Blir du eller en av dine syk og trenger akutt hjelp, så er sannsynligheten stor for at det blir en lang dags ferd, mot muligens natt og lyse dag! Mitt besøk på dagkirurgien uken etter, med sønnen min i hovedrollen, ble nok en skrekkhistorie fra Sykehuset i Østfold. Saken ble omtalt av NRK nyheter. Og hva med alle andre?

Det de historiske data viser oss, er at investeringene uteblir, og som en konsekvens har antall somatiske sengeplasser blitt halvert siden 1980 (Legeforeningens Policynotat 2015). Og Norge ligger under OECD-gjennomsnittet, både i forhold til antall senger, og lengden på sykehusopphold. Dette er en skummel og uforsvarlig utvikling (Kunnskapssenteret 2015). Pasientene skrives ut lenge før det er forsvarlig, og overlates til seg selv.

I private sektor er tingenes tilstand svært annerledes. Her har de ansatte nytt utstyr, nok behandlingsrom og lyse og trivelige lokaler. De ansatte har konkurransedyktig lønn, og arbeids- og rammebetingelsene er mye bedre. Og forholdet til ledelsen er slik den bør være. Dette understrekes av direktøren i Aleris, som beskriver det slik; «Jeg bruker mye av min tid på å snakke med helsepersonellet, de får være med å bestemme, og det er det jeg tror virkelig kan hjelpe. Vi trenger å lytte til fagpersonene (Helsedebatten Arendalsuka).

Da snakker du om ledere, som har skjønt poenget med Management By Walking Around! Og hit flykter dessverre flinke, men utslitte leger, sykepleiere og andre helsearbeidere, og det offentlige tappes for kritiske ressurser. I den samme debatten, kritiserte Legeforeningen den lange avstanden mellom pasient og ledelse. Ved OUS, er det for eksempel seks ledelsesnivåer, med et voldsomt byråkrati, en utviklingen regjeringen flagger er uønsket! Her er diskrepansen i fri flyt. Skjønn det den som kan!

En konsekvens av ovennevnte, er at vi nå har fått et todelt helsevesen. De siste 10 årene, har antall personer med en privat helseforsikring doblet seg 12 ganger. Antall nordmenn med privat helseforsikring, har nå passert 500.000. Dette faktum, har ført til at 2/3 av befolkningen (Helsepolitisk barometer 2017), er overbevist om at vi har fått et todelt helsevesen. Helsepartiet stiller seg undrende og skeptiske til utviklingen, og lurer på om det er en villet politikk?

Presidenten i Den Norske Legeforening, Marit Hermansen, mener vi har, sitat «alle muligheter for at Norge skal være på topp i verden», men hun savner politikernes ambisjoner. Det er lettere å stå og toe sine hender, og komme med tomme og eller lite forankrede løfter. De siste 10 årene, har det ikke blitt bevilget friske penger til helsesektoren. Bevilgningene er kun inflasjonstilpasset. Løftene som er gitt i tidligere valgkamper er ikke innfridd, og hvorfor skal vi stole på «valgbløffene» nå?

I tillegg kommer kommunenes manglende investeringer til sykehjemsplasser og tilbud til de eldre, et forhold som begynner å bli skammelig. Dette forsterkes av de demografiske data, som forteller oss at eldrebølgen (gruppen eldre eldre) begynner å slå til allerede fra 2020. Senest i Aftenposten den 6. september 17, beskrives de manglende investeringene i kommunene, og forskerne spår en sterk vekst hos private aktører, noe som vil forsterke den negative utviklingen mot et permanent todelt helsevesen.

Legeforeningen kjemper en innbitt kamp mot strategitrollet; «New Public Management» (mål og resultatstyring, etter toppledelsens prioriteringer), og ønsker å få tilbake en tillitsbasert ledelse, med autonome leger og sykehus. Beslutningsmyndigheten må nærmere pasientenes reelle behov. Detaljerte rapporteringskrav og produksjonstelling, signaliserer at ledelsen ikke stoler på de ansatte. Én av utallige og ufattelige konsekvenser, er at det i dag sitter det hundrevis av såkalte kodeveiledere, som kun registrerer irrelevante indikatorer.

Dette i stedet for legesekretærene, som tidligere hjalp legene med administrative oppgaver, slik at legene fikk bedre tid til pasientene. Nå blir pasientenes behov tilsidesatt, og fortrengt av tall og økonomi. Samlet sett fører dette til at ansatte får mistillit til lederne sine, og det er en svært uheldig utvikling. Helsepartiet ønsker å sette pasienten øverst på prioriteringslisten, og vår logo er derfor en snudd helsepyramide, med pasienten på topp, og administrasjonen i bunnen, som tidligere.

Konsekvensen av alt dette, er at legitimiteten til systemet forvitrer, og Helsepartiet mener tillit er svært viktig. Flere utlendinger, samt Verdensbanken, har definert tillit som «det skandinaviske gull».

Dette har både Sverige og Danmark innsett, og de har derfor foretatt en gjeninnføring av tillitsbasert ledelse i helsesektoren, som igjen er underlagt demokratisk kontroll.

Hvorfor Norge halter etter i et skakkjørt spor, er rett og slett underlig. Og hvorfor reverseres ikke den negative utviklingen? Fasit er at makten ligger utenfor politisk kontroll, i hendene til «helseadelen», som ikke ønsker endring, fjerning av makt og egne privilegier. I tillegg har du en konsulent og politisk påvirkningsbransje, såkalte lobbyister, som lever svært godt på å opprettholde tilstanden; «Keisernes nye klær»! Verden vil bedras sies det, og alt for mange i ledende posisjoner nyter godt av det.

Helsepartiet er enig med overlege og hovedtillitsvalgt ved OUS Christian Grimsgaard i at det er; Time for Change!

For ytterligere info om vårt program, se Helsepartiet.no

Godt valg!


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags