Bekymret over medias fokus på legevakt og sykehus

Ingen grunn til alarm?  Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen advarer mot kritikk som blir lagt mer merke til enn ros, og som skaper utrygghet hos pasienter.

Ingen grunn til alarm? Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen advarer mot kritikk som blir lagt mer merke til enn ros, og som skaper utrygghet hos pasienter.

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen tror folk tviler på om de får nødvendig hjelp om de blir syke.

DEL

Kronikk

De siste månedene har Fredriksstad Blad referert flere saker fra et helsevesen (les: legevakten i Fredrikstad, og det nye sykehuset på Kalnes) som tilsynelatende ikke fungerer som det skal. Som innbygger i dette fylket, og sykepleier med snart 20 års erfaring, mor, datter og barnebarn må jeg si at dette fokuset bekymrer meg.

Jeg vil igjen referere til min farmor, Annie Arnesen, som jeg har stor respekt for, og som i en alder av 97 år fremdeles følger nøye med i nyhetsbildet. Hun har en fortid som husmorvikar, assistent på sykehjem, har sittet som leder i diakoniutvalget og vært aktiv lokalpolitiker, så hun kjenner helsevesenet fra flere sider. De senere år også i begrenset grad som pasient. Og, som hun sier: Hun har alltid blitt ivaretatt, respektert og følt seg trygg uavhengig av helsetjenestenivå.

Et formelt klagebrev medfører at ledelsen på gitt sted plikter å svare og iverksette tiltak for å forebygge lignende i fremtiden!

Men medias presentasjon av flere negative forhold den senere tiden har gjort henne mer utrygg: Hva skjer om jeg blir akutt syk? Vil jeg få den hjelpen jeg trenger? Blir jeg liggende, glemt og forlatt, på gangen på det store, ukjente sykehuset? Og nettopp dette er bakgrunn for min bekymring: Vil medias fokus medføre at befolkningen opplever den samme utrygghet som min farmor, til om de vil få nødvendig behandling og omsorg om de skulle bli syke?

I Fredriksstad Blad fredag 11. mars gikk legevakten ut med informasjon om at sju av ti pasienter ikke burde vært der, men heller ha oppsøkt egen fastlege. Dagen etter, leser jeg en kommentar: «Uansett er det en ting de legevaktansatte glemmer: De som kommer inn døren har sannsynligvis ikke medisinsk utdannelse. De er syke, og for disse føles det riktig å gå til legevakten for å få hjelp!»

Her nærmer vi oss sakens kjerne: det er viktig å være bevisst på at helsepersonell og pasienter har ulike perspektiv og kunnskap! Pasienter vil fortsette å kontakte legevakten ved sykdom utenom fastlegens kontortid – fordi de ikke kan noe om sykdom og derfor trenger hjelp til å vurdere! Samhandlingsreformens «slagord» Rett behandling – på rett sted – til rett tid har ikke samme betydning for de ulike deltagere i helsetjeneste-interaksjonen! Det som er gode og trygge helsetjenester fra en politikers, fra helsepersonells, fra pårørendes, fra pasienters ståsted er ikke det samme!

Selv om sykehuset har dementert i media at sykehuset er for lite, at kapasiteten er presset, men at man likevel har full kontroll, så tenker jeg at det er de negative enkeltopplevelsene folk flest husker. Det er de man får referert i samtaler med venner, familie, bekjente og de man treffer som ikke selv jobber i helsevesenet. Og dette kan skape stor utrygghet blant mange.

Fredriksstad Blad skal ha ære for å ha oppfordret befolkningen til også å referere positive erfaringer med det nye sykehuset! I lørdagens avis 12. mars står det, under et velkommen til verden bilde «takk til den flotte nye fødeavdelingen på Kalnes for et utmerket opphold». Men dette forsvinner jo litt under det søte bildet av en stolt storebror med sine nyfødte tvillingsøsken.

Ikke misforstå meg – selvsagt skal de som mener de har mottatt kritikkverdig mottak og behandling ha sin fulle rett til å formidle dette! Men jeg er usikker på om media er den mest hensiktsmessige instans i så måte? Hensikten må vel være at man ønsker oppmerksomhet omkring de negative forhold, slik at ikke andre skal oppleve det samme? Et formelt klagebrev medfører at ledelsen på gitt sted plikter å svare og iverksette tiltak for å forebygge lignende i fremtiden!

Vi har fått et helt nytt sykehus på Kalnes, nytt utstyr, ny teknologi, nye rutiner. De som jobber der trenger ikke lenger å bruke tid på for eksempel å tørke opp etter en lekk «vaskemaskin», plukke av løs tapet fra veggene, klage på mørke og nedslitte avdelinger. At en del ting ikke fungerer som det burde, er jo ganske tydelig. Men: Jeg er overbevist om at dette er forhold som får stor oppmerksomhet på de stedene det gjelder! Og de som jobber der er jo de samme, dyktige profesjonelle!

Disse forhold til ettertanke. Pasienter burde føle seg trygge på å bli ivaretatt ved sykdom. Helsepersonell burde ha et godt fysisk og psykisk arbeidsmiljø. Ledere og politikere må være bevisst forhold som truer begge disse, være seg på legevakt eller på sykehuset – og kontinuerlig jobbe for kvalitetsforbedring!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags