Gå til sidens hovedinnhold

Takk til en navnløs hjelpearbeider

Artikkelen er over 5 år gammel

Skal allergi blant personalet være god nok grunn til å avlive en katt som gleder beboere på sykehjem? Nei, mener Hilde Lilland.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg har en far på sykehjem. Tøft. Se hvordan dagene blir uendelige. Ingen aktivitet. Ikke på grunn av personalet. De har nok. Så få. På så mange. Samme gamle leksen. En skam. 

Jeg ble - i all elendighet - eller kall det heller stillferdighet - positivt  overrasket over at de hadde en «snudde» gående. En katt. Yupp! 

Ifølge Bjarne O. Braastad, professor i etologi ved Norges miljø- og biovenskapUniversietet; Flott!

Hva da? At demente hadde godt av dyr. De følte seg hjemme. Og hadde et levende vesen de følte seg trygge med. Braastad er ikke alene. Det er ikke rakettforskning; demente har godt av dyr.

I lys av dette ble jeg svært provosert av at katten - jeg aner ikke navnet på den hyggelige damepusen - ble bare avlivet. Etter åtte års tjeneste som de gamles jolale kompanjong. 

Det var noen som var allergisk - av personalet. 

De gamle savnet den. 

Er det så selvfølgelig at de ansatte - som strengt tatt kan ta en pille, eller holde seg unna - skal sette premissene for de eldres hjem. Er de ikke egentlig de gamles velgjørere?

  • AVSTEMNING NEDERST PÅ SIDEN: Allergi blant personalet må ikke føre til en katt som gleder beboere på sykehjem blir avlivet?

Tydeligvis ikke. 

Og takk til en navnløs hjelpearbeider i åtte år. 

Kommentarer til denne saken