Da FB-intervjuet havnet i sykejournalen

Hvem har arkivert dette?: Blant artige hendelser i møte med helsevesenet, kan Arne Martin Klausen fortelle om et spesielt fødselsdagsintervju i FB. Arkivtegning: Jørn Grynnerup

Hvem har arkivert dette?: Blant artige hendelser i møte med helsevesenet, kan Arne Martin Klausen fortelle om et spesielt fødselsdagsintervju i FB. Arkivtegning: Jørn Grynnerup Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Arne Martin Klausen viser at ansatte og brukere av helsevesenet møter langt mer enn sykdom og alvor.

DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. 

Gjennom et langt liv har jeg møtt helsevesenet – heldigvis uten stor dramatikk – men med episoder som har trigget min skrivekløe som amatørjournalist i sjangeren petitartikkel. Mine innlegg har hatt et snev av kritikk, men jeg har heldigvis såpass humoristisk sans at episodene har moret meg, og også noen lesere.

Min første petit-artikkel ble trykket i Dagbladet i september 1957 med tittelen «lntravenøst» illustrert av avisas faste tegner, Gøsta Hammarlund. Bakgrunnen var følgende: Under eksamen til magistergraden sprakk min betente blindtarm og jeg endte rett på Ullevål for operasjon. Jeg våknet på postoperativ avdeling med en tørst verre enn den Nordahl Grieg skildrer fra sitt opphold i Sahara. Men jeg hadde absolutt forbud mot å drikke noe som helst. Fuktigheten kom i intravenøst.

Fredriksstad Blads omtale av meg på min 8O-årsdag lå i sykejournalen fra Hvaler.

Ved siden av meg – uten forheng – lå en mann som hadde trøbbel med vannlatingen, og hans postoperative behandling var å drikke så mye han orket. I min postoperative rus oppsto hallusinasjoner om vørterøl som min sideman satte til livs i store mengder. Tomflaskene sto linet opp på nattbordet, og jeg drømte at mitt hus skulle fylles med vørterøl.

Da jeg kom meg til hektene igjen, oppdaget jeg raskt at pilsen slo ut vørterølet. Jeg fikk også høre at min originale petitartikkel var rammet inn og hengt opp på veggen på postoperativen.

2

Noen år senere skulle jeg gjennom en undersøkelse i en såkalt tomograf – et klaustrofobisk rør med røntgenstråler som mange synes er ubehagelig. Derfor er det lagt inn mulighet for å høre musikk mens det står på.

Uten klaustrofobi la jeg meg for å bli kjørt inn i røret og fikk en bryter i tilfelle noe ble for ubehagelig. Musikken var beroligende inntil høytaleren plutselig slo over til morgenandakten fra NRK. Da andakten sluttet, ble den som vanlig avsluttet med å lyse velsignelsen. Da fikk jeg summet meg og slått av lyden.

Denne historien ble publisert i Fredriksstad Blad, men uten siste del av fortellingen som kommer nå: Noen dager etter oppholdet i røret fikk jeg et hyggelig brev fra røntgeninstituttets direktør som beklaget episoden, men innrømmet at han fikk seg en god latter. Han fortalte også at han hadde kopiert artikkelen min og sendt den til alle landets medlemmer av røntgenkjeden.

3

Den tredje episoden er bare noen uker gammel. Jeg hadde nettopp flyttet fra Hvaler til Fredrikstad og blant mye nytt måtte jeg finne meg en ny fastlege. Det gikk greit, men jeg måtte først få overført fra Hvaler min sykejournal. Dette gikk også greit. Men da jeg kom til min første time hos den nye fastlegen, hendte følgende:

Mens jeg satt og ventet på min tur, kom en kontorsøster ut på venteværelset, mens hun holdt et nesten helsides avisutklipp opp i luften og spurte om jeg ville ha det.

Min grå stær fanget ikke opp hvem som var avbildet med det samme, men plutselig gikk det opp for meg at det var Fredriksstad Blads omtale av meg på min 8O-årsdag. Jeg fikk stotret frem et spørsmål om hvor de hadde fått tak i utklippet, og svaret var at klippet lå i sykejournalen fra Hvaler.

Herrens veier er uransakelige heter det i et gammelt ordtak, og jeg føyer til: Arkivenes innhold er uforutsigelig.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken