Flere bachelorgrader, mastergrader og doktorgrader er neppe hva helsevesenet trenger

Fagskolen i Østfold - beliggende på Værste, Kråkerøy

Fagskolen i Østfold - beliggende på Værste, Kråkerøy Foto:

Av

– Det er på tide å få en ordentlig debatt om hva slags kompetanse vi trenger i helsetjenestene, skriver Gry Ulvedalen og slår et slag for fagarbeidere med spisskompetanse.

DEL

Leserbrev

Vi kan lese i Fredriksstad Blad at kommunehelsetjenesten sliter med å rekruttere nok sykepleiere, og at sykepleierne i kommunehelsetjenesten opplever at de får for mye ansvar og står alene med store oppgaver. Samtidig vet vi at det mangler faste, hele stillinger for helsefagarbeidere i kommunehelsetjenestene.

Helsesektoren påvirkes av samfunnsutviklingen og de siste årene har vært preget av gjennomgripende helsepolitiske reformer. Det skjer raske endringer i medisinsk utvikling og i befolkningens helsetilstand. Grunnet demografiske forhold og en samfunnsutvikling med økende etterspørsel etter alle typer helse- og omsorgstjenester, er det av avgjørende betydning for vårt velferdssamfunn at vi klarer å rekruttere, beholde kompetent personell, samt ha fokus på kompetanseheving og kompetanseutvikling.

Behovet for kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse i arbeidet med pleien av den syke er udiskutabel. Kvalifisert personell utgjør den viktigste ressursen i helsetjenesten og denne tilgangen er en forutsetning for å kunne gjennomføre reformer og opptrappingsplaner innen denne tjenesten. Brukerne stiller krav til kvalitet på tjenestene og fagskoleutdanning gir en spisskompetanse for fagarbeidere i sektoren.

Det er urealistisk å tenke seg at fremtidens kommunale helsetjenester bare består av sykepleiere.

Fagskoleutdanning er offentlig godkjent høyere yrkesfaglig utdanning på nivået over videregående opplæring. Det er høyere yrkesrettede utdanninger som gir en spisskompetanse man kan ta i bruk i arbeidslivet umiddelbart. Fagskoleutdanningene skal sikre den enkeltes, samfunnets og arbeidslivets behov for ny kompetanse i tråd med nye oppgaver og utfordringer innen helsesektoren.

Fagskolen i Østfold tilbyr videreutdanning for helsefagarbeidere. Utdanningene utvikles på bakgrunn av arbeidslivets behov og opplæringen skal foregå i nær samhandling med praksis. Tilbakemeldinger vi får fra våre studenter er at det foregår en profesjonskamp på mange arbeidsplasser med hensyn til om det skal ansettes helsefagarbeidere eller sykepleiere, samt uenighet rundt hvilke arbeidsoppgaver de to profesjonene skal utføre.

Mange helsefagarbeidere opplever at deres faglighet skyves til side og melder at de ikke får utnyttet sin fulle kompetanse på arbeidsplassene. Oppgaver de helt utmerket godt kunne gjort, og som et profesjonsnøytralt lovverk tillater dem å gjøre, blir definert som «sykepleieoppgaver». Arbeidsoppgaver de er opplært til i grunnutdanningen blir bare utført av sykepleiere. Eller de får bare utføre oppgavene når det ikke er sykepleiere til stede, slik som i helger og på helligdager. Det kan tyde på at helsefagarbeiderens kompetanse ikke utnyttes hensiktsmessig, og det er nå på tide å se nærmere på oppgavefordelingen i kommunen.

Det er heller ikke bra for sykepleierne dersom helsefagarbeiderne forsvinner. Samhandling mellom yrkesgrupper krever kompetanse og det krever riktig kompetanse. Ikke bare varme hender. Å arbeide i den kommunale helsetjenesten er svært krevende, og behovet for helsefagarbeidere øker i takt med behovet for flere helsetjenester. Flere helsefagarbeidere frigjør sykepleiere til mer avanserte oppgaver og det frigjør igjen ressurser.

Helsefagarbeidere har mye av den samme kompetansen, men trener nok mer på de helt nære tingene. I utdanningen har de større fokus på pasientnære forhold som ernæring og komplikasjoner ved sengeleie – som for eksempel liggesår og urinveisinfeksjoner. Dermed er de også mer oppmerksom på dette når de arbeider på avdelingene.

Helsefagarbeideren er oppdratt til å utføre grunnleggende helse- og omsorgstjenester. Dette er tjenester som trengs selv om pasientene blir sykere. En annen viktig funksjon for helsefagarbeideren er å observere pasientene og rapportere videre til sykepleierne, slik at de kan konsentrere seg om sykepleieroppgavene.

Det er urealistisk å tenke seg at fremtidens kommunale helsetjenester bare består av sykepleiere. Fagskolene kan bidra til å utdanne flinke, reflekterte praktikere som kommunehelsetjenestene trenger så sårt. Det er behov for forskjellige faggrupper, med forskjellig type kompetanse. Oppgaver og behandlinger i helsevesenet er i kontinuerlig endring.  Selv med nøkterne forutsetninger om demografi og standardforbedringer av helsetjenestene, vil bemanningsbehovet i HO-næringen øke sterkt fremover, særlig etter 2020,  ifølge SSB. Trolig er en dobling i løpet av de kommende 50 årene et forsiktig anslag. Etterspørselen etter helsetjenester vil øke mer enn tilgangen på ressurser, noe som gjør at det er et kontinuerlig behov for effektivisering. Oppgavedeling vil kunne være et effektivt virkemiddel her.

Oppgavedeling innebærer at arbeidsoppgaver som tidligere har vært tilknyttet en særskilt profesjon, også kan utføres av andre yrkesgrupper for bedre utnyttelse av samlet kompetanse og ressurser. Det innebærer både vertikal og horisontal oppgavedeling. Helsepersonelloven åpner for dette så fremt forsvarlighet, kvalitet og pasientsikkerhet er ivaretatt. Oppgavedeling kan bidra til hensiktsmessig bruk av ressurser. Det frigjør tid til mer spesialiserte oppgaver, samt fjerner flaskehalser og gir mer effektiv pasientbehandling. Oppgavedeling bidrar til kompetanseheving, økt jobbtilfredshet og utvikling av omstillingsdyktig helsepersonell.

Gjennom etableringen av sykepleierutdanningen som en egen akademisk disiplin så begynner kostnadene ved strategien å bli tydelige. I dag opplever sykepleierstudenter at utdanningen de får ikke er relevant for den virkeligheten som møter den ute i praksis. På den andre siden har vi hjelpepleiere og helsefagarbeidere som opplever at de gjør alt mulig annet enn å jobbe med det de er utdannet til.

Løsningen på kompetanseutfordringene i helsetjenestene kan neppe være flere bachelorgrader, flere mastergrader og flere doktorgrader. Det er kanskje nå på tide å stoppe opp og se hva slags kompetanse vi har, og som kan utnyttes til det bedre gjennom kortere høyere yrkesfaglige videreutdanninger. Det er neppe verken samfunnsgagnlig eller samfunnsøkonomisk fornuftig å basere seg bare på høyskoleutdannet arbeidskraft. En helsefagarbeider med videreutdanning vil bidra til at oppgavene løses mest mulig hensiktsmessig og ressursbesparende. Det er på tide å få en ordentlig debatt om hva slags kompetanse vi trenger i helsetjenestene.

Gry Ulvedalen

Utdanningsleder helse- og oppvekstfag

Fagskolen i Østfold

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags