Ryggplager øker – mer bruk av MR er ikke løsningen

«Ryggsmerter er helt normalt og ikke tegn på syk, svak eller dårlig rygg», skrev Marcus Ogre i kronikken som innledet debatten med røntgenlege Svein-Dag Eggesbø.

«Ryggsmerter er helt normalt og ikke tegn på syk, svak eller dårlig rygg», skrev Marcus Ogre i kronikken som innledet debatten med røntgenlege Svein-Dag Eggesbø. Foto:

Av

Kiropraktor Marcus Ogre i svar til røntgenlege Svein-Dag Eggesbø: – Jeg prater ikke ned MR-teknologien. Jeg prater opp bredere forståelse rundt kroniske ryggsmerter og hvordan vi som helsepersonell må bli bedre til å kommunisere og utdanne våre pasienter.

DEL

Leserbrev

Mitt innlegg er basert på de tyngste studiene gjort på korsryggsmerter i den vestlige verden av en internasjonal forskergruppe. Nylig ble disse publisert i Lancet; et av de mest prestisjetunge medisinske tidsskrifter i verden. Når Svein-Dag Eggesbø kaller dette for synsing og et sammensurium av meninger, faller dette på sin egen urimelighet. Her må han presentere bedre, og gjerne dokumenterte argumenter.

Det er ikke synsing når jeg henviser til studien som sier at MR-tilgjengeligheten har økt, kirurgiske inngrep har økt, behandlingsalternativer fra skolemedisin, kiropraktorer, fysioterapeuter etc. har økt. Allikevel ser man en økning i tapte arbeidsdager på 50 prosent i hele den vestlige verden fra 90-tallet og frem til i dag. Økt tilgjengelighet av MR-maskiner er ikke løsningen på denne utviklingen.

Ja, med høyteknologisk diagnostisk utstyr som MR kan vi i dag få svar på medisinske gåter som var utilgjengelige for oss i tidligere tider. Min kronikk var ikke et angrep på bruk av bildediagnostikk. Det blir en misoppfatning og en avsporing. Men ser en på den stadige økningen i muskel-/skjelettplager, og da spesielt korsrygg, og sammenligner dette med den økte tilgjengelighet til bildediagnostikk, så kan vi ikke si at bildediagnostikk har hatt den ønskede effekt på den spesifikke problemstillingen jeg tok opp. Spesifikt; ved kroniske korsryggplager der det er lite korrelasjon mellom pasientens smerter og funn på MR/CT/røntgen.

Vi nødt til å tenke annerledes rundt konseptet kroniske smerter. Her har Eggesbø så langt jeg kan se ikke kommet med noen vektige argumenter.

Et MR-studie fra 2015 av Brinjkji et al. viste at vi finner degenererte skiver hos 37 prosent av 20-åringer uten ryggsmerter. Dette tallet øker til 52 prosent av mennesker i 30-årene uten ryggsmerter, 80 prosent hos 50-åringene uten ryggsmerter. Det samme studiet fant prolaps hos 29 prosent av alle friske 20-åringer og 36 prosent av alle friske 50-åringer. Igjen; dette er friske mennesker, uten smerter.

Her kunne jeg fortsatt å ramse opp MR-funn som ansees å være normalt for befolkningen. Poenget er at det ikke nødvendigvis er hjelpsomt for en 30-åring med kroniske ryggplager å få beskjed om at han har en skiveprolaps i ryggen sin når han ikke viser kliniske tegn til dette. Klinikerens rolle er å kartlegge hele pasienten, alt fra fysiske funn til tanker, følelser og kunnskap om eget smertebilde. Bildet må sees i sammenheng med hva pasienten viser under konsultasjonen.

Kvalitetsutvalget til Norsk radiologisk forening utarbeidet også en egen versjon av den mer internasjonale «Choosing Wisely» kampanjen som gir retningslinjer til klinikere med henvisningsrett som fastleger, kiropraktorer og manuellterapeuter.

Her sakser jeg direkte fra retningslinjene; Ikke gjør bildediagnostikk ved korsryggssmerter uten varselsymptomer. Varselsymptomer omfatter: feber eller andre infeksjonstegn, historie på skade, eller nylig spinalpunksjon, ledsagende allmennsymptomer, ferske vannlatingsvansker eller andre alvorlige eller progredierende nevrologiske utfall (som kan gi mistanke om epiduralabscess eller annen infeksjon, epiduralhematom, fraktur, cancer eller cauda equina syndrom). Ved mistanke om ukomplisert skiveprolaps eller ukomplisert spinalstenose er bildediagnostikk kun indisert etter 4-6 uker konservativ behandling og dersom kirurgi overveies. (Anbefaling fra Choosing Wisely Canada, UK, Australia og Italia, m.fl., se forøvrig nasjonale kliniske retningslinjer for korsryggssmerter)

Vi nødt til å tenke annerledes rundt konseptet kroniske smerter. Her har Eggesbø så langt jeg kan se ikke kommet med noen vektige argumenter. For vi har ikke greid å løse det, til tross for stadig bedre bildemodaliteter.

Jeg prater ikke ned MR-teknologien. Jeg prater opp nødvendigheten for en bredere forståelse rundt kroniske ryggsmerter og hvordan vi som helsepersonell må bli bedre til å kommunisere og utdanne våre pasienter. Vi må unngå unødvendig sykeliggjøring av ufarlige funn på bildediagnostikk og vi må lære våre pasienter å mestre en hverdag med sine plager.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags