Man kan ikke SE smerteårsaker på røntgen- eller MR-bilder

Røntgen av rygg

Røntgen av rygg Foto:

Av

– Overforbruk av MR et blitt et samfunnsproblem, skriver kiropraktor Marcus Ogre i dette tilsvaret til røntgenlege Svein-Dag Eggesbø.

DEL

Leserbrev

Det er ikke riktig slik Eggesbø hevder at med røntgen, CT og MR «kan man endelig få en objektiv vurdering av smerteårsaker». Alle klinikere, det være seg leger, fysioterapeuter eller kiropraktorer, vet det. Det hadde vært fantastisk om man kunne SE smerter på røntgen- eller MR-bilder (mange pasienter tror det), men slik er det dessverre ikke. Smerter, smertefysiologi og smertepsykolgi er komplisert materie.

Faktum er at vedvarende kroniske smerter forsterkes eller selvforsterkes som et resultat av pasientens tanker og følelser rundt egen tilstand. Smerter er en subjektiv følelse fra person til person, og den kan ikke måles. Den kan heller ikke sees på røntgen, CT eller MR. Det tror jeg også Eggesbø selv vet.

Klinikere, inkludert meg selv, opplever daglig smertepregede pasienter med negative funn på bildediagnostikk. Vi opplever også pasienter med mange funn som blir eller er helt smertefrie selv om bildene skulle tilsi noe annet. Er en «slitasje» på et bilde synonymt med smerter? Nei, det er det ikke. Skivebukninger, prolapser aldersforandringer etc. må settes i kontekst til det kliniske bildet pasienten presenterer. Dette inkluderer anamnese (hva pasienten selv forteller) og den kliniske undersøkelsen som behandler utfører.

Den vanlige tilnærmingen til en pasients problemstilling er som følger; pasienten oppsøker behandler. Behandler spør ut pasient og gjør seg kjent med pasientens generelle helsehistorikk for deretter gjøre de nødvendige undersøkelsene. Når undersøkelsene er gjort vil det vurderes om det er behov for bildediagnostikk.

At røntgen, CT og MR har en sentral plass i diagnostisering av mange sykdommer er det ingen tvil om. Det var heller ikke poenget i min artikkel basert på funn publisert i det medisinske tidsskriftet Lancet. Poenget mitt er at forskerne har dokumentert at vi benytter for ofte, og i altfor stor grad, avansert, dyr teknologi som utgjør store kostnader for samfunnet; ofte på ukompliserte lidelser hvor en grundig og god klinisk undersøkelse hadde tilstrekkelig. Dette finnes det massevis med forskning på. Jeg snakker selvsagt ikke om lidelser hvor det er mistanke om alvorlig sykdom. Overforbruk av MR et blitt et samfunnsproblem. Leger og kiropraktorer som rekvirerer dyre MR-undersøkelser, uten forutgående klinisk undersøkelse av vonde knær, skuldre og rygger, får kritikk fra offentlige helsemyndigheter og universitetsmiljøene.

Etter en undersøkelse av en pasient kan det være behov for ekstra informasjon, og da kan det være på sin plass å rekvirere røntgen, MR eller CT. Når resultatet av de bildediagnostiske funn foreligger, skal dette ledsages av en god forklaring hvor man forsikrer seg at pasienten har forstått hva funnene innebærer. I de tilfellene hvor funn er udramatiske, vil dette gjøre pasienten tryggere og dermed unngå forsinket tilheling. Det godt dokumenter gjennom forskningen, nedfelt i nasjonale retningslinjer for behandling av muskel-skjelett sykdommer, og det var også poenget i min artikkel. Dette er kanskje en selvfølgelighet, men like fullt min oppgave som autorisert helsepersonell.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags