Sats på persontilpasset medisin – det kan gi ny start på livet for mange

Hans Omberg ser for seg at DNA-analyser og reparasjon av gener om ikke veldig lenge kan gi et langt og sykdomsfritt liv både for kronikere og mennesker med en sykdom som ikke er oppdaget. Foto: Colourbox

Hans Omberg ser for seg at DNA-analyser og reparasjon av gener om ikke veldig lenge kan gi et langt og sykdomsfritt liv både for kronikere og mennesker med en sykdom som ikke er oppdaget. Foto: Colourbox

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Hans Omberg spør: – Kan vi redde helsekostnadene ved å kartlegge genene hos enkeltindivider, forutsi og fastslå sykdom (prediktiv medisin)? Han mener det kan gi verdens beste helsetilbud.

DEL

Leserbrev

Kroppens evne til å motstå og bekjempe sykdom er i betydelig grad bestemt av hva slags individuelle genetiske variasjoner vi er utrustet med. «One drug-fits all»-konseptet, som i dag er fremherskende blant legemidler på markedet, endres nå.

Individuelt tilpasset medisin baserer seg på kunnskap som spenner fra innsikt i genetisk variasjon og gensekvenser til kunnskap om hva proteinene som kodes av de ulike genene våre gjør i den intakte organisme.

Matematisk analyse av store datasett (systembiologi) og bruk av biobanker og epidemiologi, vil i løpet av få år gjøre at vi identifiserer hundrevis, hvis ikke tusenvis, av sykdomsdisponerende gener. Vi vil kjenne genene som gir alle enkeltgensykdommer, men også forstå sykdommer med kompleks bakgrunn og multifaktoriell arv. Med nye teknologier vil vi kunne gi hvert enkelt menneske skreddersydd, individuell behandling og med de mulighetene og fordelene dette gir, vil slik utvikling tvinge seg frem.

I dette tilfellet bør prospektet være soleklart. Norge kan være proaktiv og skape verdens beste helsetilbud, satse fullt på å utvikle dette.

Slik individorientert diagnostikk og behandling vil også kunne føre til at en ikke lenger bare vil kunne avgjøre om noen har nytte av behandlingen, men også hvem som har nytte. Utviklingen vil derfor gå fra prediktiv til preventiv og personlig medisin og i en periode vil man sannsynligvis kunne diagnostisere mange flere sykdommer enn man kan behandle.

Arne Berg, onkolog ved Drammen sykehus sier at mer persontilpasset medisin også vil føre til besparelser fordi færre pasienter får behandling de ikke har nytte av.

Christian Kersten, overlege ved kreftavdelingen på Sørlandet Sykehus, har en bekymring om hvordan prioriteringen skjer når persontilpasset medisin får stadig større plass.

Marianne Synnes (H), medlem av Stortingets utdannings- og forskningskomité, mener bruk av persontilpasset medisin vil kreve mye av legene og forskerne, men ikke minst av ledelsen i helseforetakene. Synnes er selv bioingeniør og molekylærbiolog. Hun er enig i at det vil kreve mye å ta i bruk mulighetene i persontilpasset medisin fullt ut.

– Men det er en villet politikk fra regjeringen, og jeg forutsetter at det satses på persontilpasset medisin også i de kommende budsjettene, sier hun og peker på at regjeringen har gitt 27 millioner kroner i fjor og i år til to tiltak: Det ene er en nasjonal, anonymisert database over genetiske varianter hos norske pasienter. Et annet tiltak er et nasjonalt nettverk for å bygge kompetanse i alle helseregionene, og som er ment å sikre en trygg implementering av persontilpasset medisin.

– Disse to tiltakene er ment å skulle bidra til nettopp det Kersten etterspør om beslutningsstøtte. Biobanker og helseregistre er viktige verktøy i utviklingen av den persontilpassede medisinen. Arbeidet som gjøres på helseregistre, og utviklingen av en felles helsedata-analyseplattform, må derfor også ses i sammenheng med dette arbeidet, sier Synnes. (Kilde: Dagens Medisin)

Som alltid i en forretningsanalyse må vi se på markedsmulighetene. I dette tilfellet bør prospektet være soleklart. Norge kan være proaktiv og skape verdens beste helsetilbud, satse fullt på å utvikle dette.

Gevinsten er også soleklar – vi kan ta knekken på de store diagnosene, utrydde de små, spare enorme summer på medisiner og behandling. For dem som har latente lidelser, kan DNA-analyser – og reparasjon av gener – gi et langt og sykdomsfritt liv. For alle de som har en diagnose og alle kronikere – kan livet få en ny start eller en markant bedring.

Følg med på denne utviklingen folkens, det gjelder oss alle.

Kilde:

Info hentet fra Taskéns kronikk som sto på trykk i «Bioteknologi», bilag til Dagens Næringsliv (Publisert i NFT nr. 10/2007 side 26–27.)

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags