Slutt å klage over at du er frisk nok til å jobbe. Du aner ikke hvor heldig du er

– Tro du meg. Jeg hadde helt andre planer. Men, det skjedde meg og det kan skje deg, advarer uføre Nina Dehlin.

– Tro du meg. Jeg hadde helt andre planer. Men, det skjedde meg og det kan skje deg, advarer uføre Nina Dehlin.

Av

Nina Dehlin forteller om livet som ufør, om søvnløse netter, kroniske smerter og verking natt og dag. Og om alle som klager over at de blir slitne av å jobbe, og klager over at uføre «snylter» på dem som jobber.

DEL

Leserbrev 

Daglig hører jeg folk som klager; «Jeg jobber så mye, er så sliten av å jobbe osv..» Ja. Om du bare visste hvor heldig du er som kan nettopp det. Jobbe!

Jeg er ufør, men har ikke ferie året rundt. Helsa mi tillater nemlig ikke alltid en tur på den hytta jeg ikke har råd til, den båten jeg ikke har, den sydenturen det ikke er penger til. Eller for ikke å snakke om de dagene da jeg må krype i seng mens sola står høyt på himmelen. Ligger i tussmørket og hører naboens ungers frydefulle hyl på trampolina mens duften av naboens grillmat kiler i nesa.

Noen dager tar energien slutt klokken 16.00 og jeg må krype i seng mens tårene triller stille. Du ser meg ikke da. Men du så meg kanskje på vei inn, smilende mens jeg sa; «Inn og ta en dusj vel og så nyte resten av kvelden..». Vel, ikke alltid jeg orker å ta den dusjen heller. Misunner du meg den lille uførepensjonen min? Alle fridagene mine? Late dager der du kan sove lenge?

Om bare visste hvor heldig du er som slipper å være meg, i min situasjon. Men om du så gladelig ville bytte med meg, så får du dette på kjøpet: Søvnløse netter. Kroniske smerter. Verking natt og dag. Glem fysioterapi, det har du ikke råd til. Du må regne med at familie og venner trekker seg tilbake. Slutt på glade dager med fest og moro. Du har ikke energi til det og hvem gidder vel å henge med en som alltid er sliten trøtt og har vondt? Deg. Du blir tilskuer på sidelinja og ser livet passere mens du lite kan gjøre. Bortsett fra at du kan «lage deg en fin dag da». Tenne lys, drikke te, lage god mat om du orker.

Etter hvert må du grave dypt for å finne den kreative delen av deg som kreves for nettopp å «lage deg en fin dag».

Men tro meg: Etter hvert må du grave dypt for å finne den kreative delen av deg som kreves for nettopp å «lage deg en fin dag». Tro meg, det krever mye og man blir lei av å prøve. For det er det livet dreier seg om for oss som ikke klarer å jobbe. «Å lage seg en så fin dag som mulig».

Så slutt å klage, du som er frisk og kanskje jobber for mye. Eller har det for travelt. Det er jobben din, lønningen din som gir deg de godene du har. Som gir deg mat på bordet, billetter til sydenturen, ferie på hytta, båten osv. Er du så sliten av å jobbe at du bare må klage, har mistet evnen til å se hvor verdifull jobben din faktisk er. Er du så sliten av å jobbe at du til og med misunner oss uføre? Ja, da håper jeg (eller jeg gjør jo ikke det) for din del at du blir det. Ufør. Først da skjønner du hvordan vi har det, vi som sliter kronisk med helsa.

Jeg bytter så mer enn gjerne med deg. Så tar du mine vondter og plager, mine tilmålte kroner. Jeg lover å gå på jobb med et stort smil hver dag.

Jeg er så fryktelig lei av å høre på klaginga di at du er sliten av jobben din. Jeg bytter så mer enn gjerne med deg. Så tar du mine vondter og plager, mine tilmålte kroner, uten feriepenger så klart og overtid og kollegaer og alt jeg har nevnt over. Jeg lover å gå på jobb med et stort smil hver dag. Hadde jeg bare fått en eneste sjanse til å prøve på nytt. Bli friskere, frisk nok til å jobbe. Ja, da skulle jeg vært evig takknemlig.

Jeg er så lei av å lese artikler om at vi uføre «snylter» på de av dere som jobber. Tar deres skattepenger. Hvem skal forsørge meg om ikke staten gjør det? Vil du jeg skal tigge på gata? Hadde du følt deg bedre da? Sånn at jeg ikke « ... på toppen av ferie 365 dager i året tok dine skattepenger»?

Om noen hadde sagt til meg for noen år siden at jeg skulle sitte og skrive ett sånt innlegg klokken 04.00 om morgenen så hadde jeg sagt at du hadde god fantasi. Jeg så aldri dette komme. Tro du meg. Jeg hadde helt andre planer. Men, det skjedde meg og det kan skje deg. Selv om jeg ønsker deg alt godt. Så slutt å klage over at du faktisk er frisk nok til å jobbe å forsørge deg selv. Vær takknemlig. Du aner ikke hvor heldig du er.

Innlegget er først publisert i Telemarksavisa, ta.no

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags