Tiden er inne. La sykepleiere overta oppgaver fra fastleger

Sykepleier med bred kompetanse. – Oppgaveglidning fra fastleger til sykepleiere kan være et grep for å møte utfordringene. Oppgaveglidning er ikke noe nytt, heter det i kronikken.

Sykepleier med bred kompetanse. – Oppgaveglidning fra fastleger til sykepleiere kan være et grep for å møte utfordringene. Oppgaveglidning er ikke noe nytt, heter det i kronikken. Foto:

Av

Fra høyskolens avdeling for helse- og velferd kommer dette svaret på hvordan kommunehelsetjenesten kan styrkes: Flere oppgaver bør overføres til sykepleiere med breddekompetanse.

DEL

Kronikk

Utfordringene står i kø i den norske kommunehelsetjenesten. Større ansvar for pasienter med omfattende tjenestebehov, skrøpeligere pasienter med et sammensatt sykdomsbilde, økning i antall pasienter med kroniske sykdommer og en fastlegeordning i krise (Gjølstad i FB 17. januar 2019). Tiden er inne for nye grep. Vårt svar er å slippe sykepleiere med avansert breddekompetanse til.

Utfordringene i kommunehelsetjenesten er konsekvenser av en ønsket politikk der pasientene skal få hjelp nærmest mulig der de bor. Undersøkelser viser nemlig at helsehjelpen er på sitt beste når den tar utgangspunkt i pasientens levekår og omgivelser. Det forutsetter at kommunehelsetjenesten har tilstrekkelig faglig kompetanse og er i stand til å utøve faglig forsvarlige helsetjenester.

Behovet for kompetanse forsterkes av Samhandlingsreformen (St.m.nr 47, 2008-2009) som vil ha rett behandling på rett sted og til rett tid med et overordnet mål om å styrke folkehelsen. Dette målet skal nås gjennom å forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre. Samhandlingsreformen vektlegger at helsetjenestene skal være helthetlige og koordinerte, at helsetjenesten i større grad må bidra med hjelp til å legge om levevaner som kan føre til sykdom og plager.

I tillegg til å styrke kompetansen i kommunehelsetjenesten er det viktig å øke brukermedvirkningen i helsetjenesten. I nasjonal helse- og sykehusplan, lansert av Solberg-regjeringen (St.m.nr 11, 2015–2016), fremheves det at: «Å bruke pasientens evne til å mestre egen sykdom, er en medisin som brukes for lite». Fremtidens behov for helsetjenester innebærer dermed at ansatte både har høy kompetanse og evne til å inkludere pasienter og deres pårørende i arbeidet. Dette gjelder i særskilt grad pasienter med kroniske sykdommer. Denne pasientgruppen får i hovedsak sine helsetjenester i kommunene og har flere sykdommer, noe som krever at helsepersonell kan håndtere komplekse problemstillinger. Av den grunn har regjerningen signalisert at innsatsen i kommunene bør styrkes. Per i dag er imidlertid verken regjeringens eller samhandlingsreformens intensjoner nådd. Fremdeles er veksten i spesialisthelsetjenesten større enn veksten i de kommunale helse- og omsorgstjenestene (NSF, 31.01.19).

Utfordringene er ikke av ny dato. Allerede i 2012 ble det beskrevet et behov for bedre medisinsk oppfølging av hjemmetjenestemottakere, beboere i sykehjem og omsorgsboliger (St.m.nr 10, 2012-2013). Det er fortsatt et behov i 2019, og kanskje også et økende behov da pasienter i dag bli utskrevet fra sykehus tidligere, slik at kommunen får ansvaret for dårligere pasienter med mer sammensatte og komplekse behov. Pasientenes ønsker og behov blir i liten grad tatt hensyn til. Og når pasientene blir spurt om hva de mener om kvaliteten på helse- og omsorgstjenestene, svarer de at kvaliteten har blitt dårligere (Direktoratet for forvaltning og ikt). Pasientene har mindre tillit til omsorgstjenestene enn tidligere, føler seg mindre trygge på tjenestene, og sier at de opplever at kompetansen i helse- og omsorgstjenestene har blitt svekket.

Mennesket generelt og pasienter med kroniske sykdommer spesielt, trenger kompetente fagfolk som kjenner våre liv og betingelser, som kan bistå oss i å ta vare på egen helse eller mestre å leve med sykdom og konsekvenser av sykdom. Av den grunn er fastlegeordningen en suksesshistorie. Fastlegens kunnskap om pasienters liv og levevilkår setter legen i stand til å følge opp sine pasienter på en helhetlig måte. Samtidig fører veksten i andelen mennesker som lever med ulike kroniske sykdommer til at ordningen er i fare.

Verdens helseorganisasjon (WHO) har beregnet at forekomsten av mennesker med kroniske sykdommer vil stige i årene som kommer. I Norge er det nettopp kroniske sykdommer, slik som hjerte- og karsykdommer, diabetes, lungesykdom og muskel- og skjelettsykdommer som utgjør de store utfordringene for helsevesenet og der utfordringene er ekstra store i Østfold fylke, siden forekomsten av enkelte kroniske sykdommer er større enn i landet forøvrig. Flere fastleger alene er derfor ikke tilstrekkelig til å imøtekomme det økende behovet for helsetjenester i kommunene. Det er behov for flere fagfolk med høy kompetanse.

Nye grep må til – sykepleiere med breddekompetanse må slippe til, der oppgaveglidning fra fastleger til sykepleiere kan være et grep for å møte utfordringene. Oppgaveglidning er ikke noe nytt. Resultater fra blant annet våre naboland Sverige og Finland er klare på at tverrfaglige sentre med sykepleiere, leger, fysioterapeuter og annet helsepersonell, bidrar til en mer effektiv utnyttelse av ressurser og kompetanse som kommer pasientene til gode i kommunehelsetjenesten. Den tverrfaglige sammensetningen av tilbudet styrker naturlig nok også samarbeidet mellom faggruppene, og på legekontor har samarbeidet mellom sykepleiere og allmennleger vist seg å bli svært viktig for å møte pasientenes behov.

Helsedirektoratet har bekreftet at man i 2020 vil få en spesialistgodkjenning av sykepleiere med avansert breddekompetanse, det vil si sykepleiere med avansert kunnskap om de mest alminnelige sykdommene. Pilotprosjekter med primærhelseteam har vist seg å fungere og flere sykepleiere begynner å få den rette kompetansen til å samarbeide med fastleger om pasienter. Oppgaveglidning gjennom for eksempel primærhelseteam med avklarte ansvarsforhold og kompetente fagfolk som samarbeider godt, kan bidra til å møte den enkelte pasients ønsker og behov, og samtidig lette ressursutfordringen vi står overfor i årene som kommer.

Høgskolen i Østfold utdanner sykepleiere med avansert breddekompetanse for å imøtekomme kommunehelsetjenestens behov for kompetanse. Vårt mastergradsstudium i avansert sykepleie ved kronisk sykdom har fokus på mennesker med kroniske sykdommer, de sammensatte omsorgsbehov dette utløser og lærer sykepleiere avansert vurderings- og håndteringskompetanse spesielt rettet mot mennesker med kroniske sykdommer. På den måten ønsker vi å styrke fremtidens helsetjeneste. Det er forskjell på kunnskap og denne forskjellen bør komme pasienten til gode.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags