Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
FN har kåret Norge til å være verdens beste land å bo i ved flere anledninger. Dette kan nyanseres til at Norge kan være verdens beste land å bo i for de fleste.
Etter flyktningkrisen kom det flere mindreårige asylsøkere til Norge. Det er ikke alle av disse som opplever at de er en del av den norske velferdsstaten. Høgskolen i Østfold er i gang med et forskningsprosjekt som forsker på fremtidens helse- og velferdstjenester og om folk tror det blir annerledes i fremtiden. Dette gjør vi gjennom et etablert forskningssamarbeid med Högskolan i Borås om gjennomføring av en del-studie om forventninger til fremtidens velferdstjenester.
Samme studie er gjennomført i Australia, Canada og Sverige. Ideen med del-studien er å møte personer i ulike land i ulik aldre, med ulike funksjoner. Vi har intervjuet den interesserte kvinnen og mannen i gaten og hørt hva de har å si om fremtiden. Hva forteller folk og eksperter om fremtidens velferd og hvordan varierer disse beskrivelsene mellom ulike land? I vår undersøkelse har vi stilt spørsmålet; om du fikk bestemme, hvordan vil du at velferden skal være organisert om 20 år? Hvordan tror du den kommer til å være organisert om 20 år?
Norges fremtid som velferdsstat baserer seg på flere grunnleggende prinsipper. To av de er svært sentrale, bærekraft og tillit.
Det er flere utfordringer i fremtiden som kan rokke med den norske velferdsmodellen. Vi har demografiske utfordringer innen helse- og omsorg. Flere blir eldre. Mange er friske, men noen har omfattende behov for bistand.
Globalisering og fri kapitalflyt over grensene utfordrer det norske arbeidsmarkedet. Skatter og avgifter er viktige finansieringskilder av fremtidens velferdstjenester. Samtidig er det ikke mulig å inkludere alle i ordinært arbeidsliv. De som blir stående utenfor arbeidslivet har behov for økonomisk og sosial trygghet. Men de har også behov for sosiale relasjoner og nettverk. Derfor er det viktig med møteplasser for dem som ikke er i arbeid eller kan få arbeid.
Mange land sliter med høy statsgjeld. Norge er ikke en av disse. Men i fremtiden kan det være usikkerhet knyttet til oljeinntektene og det grønne skifte. Oljeinntektene er en vesentlig kilde til finansiering av velferdsstaten.
Vi har tidligere hatt gode erfaringer med arbeidsinnvandring der arbeidstagere kom til Norge og begynte i arbeid. Dagens innvandring utfordrer arbeidsmarkedets evne til å integrere, men også velferdsstatens bærekraft og økonomiske virkemidler.
Norges fremtid som velferdsstat baserer seg på flere grunnleggende prinsipper. To av de er svært sentrale, bærekraft og tillit. Norge har i motsetning til mange andre land et oljefond og en økonomi i balanse. Det gir forutsigbarhet. Tillit er avgjørende når man skal tilpasse velferdsstaten til de fremtidige utfordringene man står overfor. Ett eksempel er levealdersjustering (Pensjonsforliket Stortinget) for å tilpasse fremtidens pensjonssystem til de økonomiske realitetene.
Større valgfrihet med ny pensjonsreform: Et økende antall 62-åringer velger nå å si farvel til arbeidslivet, mens andre jobber i full stilling som 70-åringer
I vår undersøkelse er det flere interessante refleksjoner om fremtiden. Noen er usikker på om vi har råd til dagens velferd i fremtiden, andre mener vi må få gjøre egne valg om egen velferd. Noen er usikker på om teknologiske fremskritt vil gå på bekostning av menneskelig nærhet. Flere har opplevd manglende koordinering av velferdstjenester som en utfordring.
Den største utfordringen i fremtiden for politikere vil være om befolkningen har tillit til offentlige institusjoner og beslutningsfattere, og deres evne til å skape et nasjonalt prosjekt eller visjon vi alle kan stille oss bak. Velferdsstaten var nettopp det. Etter 2. verdenskrig var det et kollektiv krav og mål om å bygge det nye Norge. Det er ikke sikkert det er samme forståelse i dag der man har et mer JEG-samfunn og mindre VI.
Folkeaksjon mot bompenger vil bli parti og få lokallag i Fredrikstad