Det er ikke noen mening i at de eldre skal stille i 2. rekke. De skal nettopp «leve hele livet».

Sissel Been-Larsen.

Sissel Been-Larsen. Foto:

Av

Sissel Been-Larsen: – Vi må konsentrere om viktige punkter som alle går tilbake på hvordan eldre og syke skal ha det i samfunnet, både når det gjelder verdighet og valgfrihet – på linje med resten av befolkningen.

DEL

Leserbrev

Omsorg og helse for eldre og syke er noe som opptar oss alle. Det er også en del av reformen `Leve hele livet` som nå er i ferd med å iverksettes over hele landet. Det er ikke bare seniorer som er engasjert i dette og det angår heller ikke bare de eldre.

Vi må konsentrere om viktige punkter som alle går tilbake på hvordan eldre og syke skal ha det i samfunnet, både når det gjelder verdighet og valgfrihet – på linje med resten av befolkningen. Det er ikke noen mening i at de eldre skal stille i 2. rekke og komme bak i køen. De skal nettopp `leve hele livet`.

For å kunne oppnå et godt resultat innen helse- og omsorgssektoren, faller mye tilbake på bemanning og kompetanse på sykehjem og i hjemmehjelpstjenesten, og innen omsorgssektoren generelt. Det blir en dominoeffekt når kompetansen er feil og manglende. Når ansatte har en jobb de mestrer vil de ha en bedre dag på jobben. Trivsel er smittsomt og skaper glede og fleksibilitet. Det oppleves positivt av dem som er avhengige av den daglige omsorgen og vil gjøre dagen bedre for alle i fellesskapet. Vi må derfor sørge for at det blir gode miljøer som styrker det sosiale fellesskap mellom ansatte og beboere.

Det er viktig at rett kompetanse skal være tilknyttet de arbeidsoppgavene som utføres. Man trenger ikke mange års utdannelse for å være hyggelig og til stede for beboerne og de forskjellige pasientgruppene; ref. servering av mat, daglig renhold og det å være til stede som en ressurs- og aktivitetsperson. Vi må bemanne riktig for de forskjellige gruppene beboere og pasienter.

For eldre og unge syke må det differensieres mellom enslighet og ensomhet. Vi må legge til rette for dem som føler seg alene og er ensomme. For mange er det ikke optimalt å bo hjemme. Mange blir deprimerte og isolert. De ville kanskje ha det bedre i sin daglige tilværelse hvis de hadde vært beboer eller ´dagpasient´ på et sykehjem eller et bofellesskap med likesinnede. Det å få en positiv mulighet til å være sammen med andre under en viss frihet kan ofte være en god løsning.

Konklusjonen som vi vil jobbe for er derfor at det er viktig å ha:

■ Et godt tilbud til en sosial arena.
■ Et godt tilbud om omsorg og hjelp.
■ Et godt tilbud om trygge og verdige bomuligheter.
■ Gode valgfrie bomuligheter.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags