Tiden for utredninger er forbi. Bruk kjente tiltak for å øke kvaliteten og få ned fraværet

– Ledere må involvere seg i de ansatte og de ansattes arbeidshverdag og bidra til å utvikle dem til lojale, trygge og myndiggjorte medarbeidere, er ett av tiltakene Ann-Chatrin Linqvis Leonardsen refererer i dette innlegget.

– Ledere må involvere seg i de ansatte og de ansattes arbeidshverdag og bidra til å utvikle dem til lojale, trygge og myndiggjorte medarbeidere, er ett av tiltakene Ann-Chatrin Linqvis Leonardsen refererer i dette innlegget. Foto:

Av

Ann-Chatrin Linqvis Leonardsen gir råd når kommunen skal spare innen helse og omsorg: – Bruk tiltak som allerede er utprøvd til å redusere sykefravær, øke effektivitet og bedre kvalitet. Dette før man velger hastige sparetiltak basert på innspill og forslag.

DEL

Leserbrev

Igjen er det fokus på innsparinger i helse- og omsorgstjenestene. Antall pasienter øker, etterspørselen etter helsetjenester er stor. På møtet som ble referert på f-b.no 21/9 kunne man lese at ”politikerne hadde flere spørsmål og forslag til hvordan enkelte oppgaver kan effektiviseres”. Kan kommunen kanskje ta lærdom av andre før de iverksetter sine sparetiltak?

Flere positive prosjekt er på gang i fylket. For eksempel kan man på hjemmesidene til Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Østfold lese om flere pågående og planlagte prosjekt som har som formål å sikre kvalitet og bedre effektivitet på helse- og omsorgstjenester. Prosjekter koster penger, og dessverre kan det synes som om det etter prosjektets slutt ofte ikke er penger til å implementere og videreføre tiltakene.

Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) påpeker at den kommunale helse- og omsorgssektoren har betydelig høyere sykefravær enn andre sektorer. Dette forklares ofte med tungt arbeid, høy kvinneandel, høy snittalder og mangelfull ledelse. Muskel- og skjelettplager og psykiske helseplager er den største helseutfordringen i Norge både når det gjelder omfang og kostnader i form av redusert helse, sykefravær og uførhet. Nær halvparten av de rammede oppgir at plagene helt eller delvis skyldes jobben. Når det gjelder muskel- og skjelettlidelser er årsakene nærmest likt delt mellom mekaniske og psykiske faktorer.

Forskning har vist at helsefremmende tiltak på arbeidsplassen kan redusere sykefravær med 26-27 prosent.

Verdens helseorganisasjon, WHO har påpekt at mennesker som arbeider under stress eller uforutsigbare arbeidsforhold har større sannsynlighet for å røke, trene mindre og spise usunt. I en nylig gjennomført studie av sykepleierkompetanse i kommunehelsetjenesten og på sykehus kom det i fritekstfelt frem at presset på sykepleiere er stort, effektivitetskravet går på bekostning av mulighet for faglig oppdatering, det er ”få hender til å utføre nødvendige oppgaver”. Vi hører stadig om presset på ansatte i helsetjenesten. Dette blir en vond sirkel det er på tide å bryte ut av.

KS' beregningsmodell for kostnader av sykefravær viser at de 16 kalenderdagene i arbeidsgiverperioden koster arbeidsgiver 30655 kroner ved en årslønn 450 000. På ett år utgjør dette 158.000 per sykmeldt person. Om antall ansatte i helse- og velferd i kommunen er for eksempel 6000, og sykefraværet på ca ni prosent, er det et enkelt regnestykke å finne ut at sykefravær er en stor kostnad både for den enkelte institusjon, og for kommunen.

På innsparingslisten som ble presentert på f-b.no 6/9 sto blant annet: reduksjon av antall sosialhjelpsmottagere, flere langvakter for ansatte, flere i turnus, og flere større stillinger. Forsker Karl-Gerhard Hem i SINTEF understreker at kortsiktig demping av produksjonstap, for eksempel gjennom økt innsats fra kolleger, kan skape nye kostnader i form av nye sykemeldinger – såfremt det ikke finnes ”slakk” i bedriften å ta ut.

Det finnes forskning og en rekke prosjekter som har utredet sykefraværsproblematikk og kommet med forslag til løsninger for å forebygge og redusere dette. Noe av det som FAFO (samfunnsvitenskapelig forskningsorganisasjon) har påpekt som viktigst er å kartlegge og analysere sykefraværet: hva er årsakene? Er fraværet arbeidsrelatert, og på hvilken måte? Hva kan arbeidsgiver gjøre? Sykehjem med lavt fravær tenker for eksempel mer helhetlig rundt sykefravær og nærvær, og ser dette i sammenheng med det kollegiale arbeidsmiljøet og tiltak for å øke mestringsfølelsen.

Kartlegging av fraværet gir informasjon om hvor skoen trykker, og hva som bør settes inn av tiltak. Slik kartlegging er pågående i kommunen - noe som selvsagt er positivt. Videre påpeker FAFO at ledere bør legge til rette for gode arbeidshverdager, men samtidig være tydelige på forventninger de har til arbeidsutførelse og nærvær. De må involvere seg i de ansatte og de ansattes arbeidshverdag og bidra til å utvikle dem til lojale, trygge og myndiggjorte medarbeidere.

Forskning har vist at helsefremmende tiltak på arbeidsplassen kan redusere sykefravær med 26-27 prosent. Arve Kvalsvik, master i HR, fant at avdelinger der de ansatte opplevde gjennomføring av sykefraværsreduserende tiltak som god, lykkes med å redusere korttidsfraværet sitt med 48 prosent over en periode på ett år. Avdelingene med lavere gjennomføringskvalitet opplevde samtidig en økning i det samme sykefraværet på 29 prosent. De fant ingen sammenhenger mellom hvilke type tiltak som ble valgt, men fant altså at reduksjon i sykefraværet var tett forbundet med hvordan tiltakene ble gjennomført.

Kan ett av de første innsparingstiltakene handler om å redusere sykefraværet - nettopp med å ikke øke arbeidsbelastningen blant ansatte (som med økt turnusbelastning, flere helger, færre på jobb/manglende innleie av vikarer ved sykdom)? Her finnes det en rekke rapporter og forskningsartikler som lederne og politikerne kan se til for å finne noen svar. Min anbefaling er: gjør en kunnskapsoppsummering av hva som allerede er gjort på dette området (gjerne som oppdragsforskning til høyskolen), og bruk det som allerede er utprøvd til å redusere sykefravær, øke effektivitet og bedre kvalitet. Dette før man velger hastige sparetiltak basert på innspill og forslag.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags