– I Fredrikstad, den lille verdensbyen, skal det være plass til alle

– Jeg ønsker at HELE Fredrikstad skal bli en rasismefri sone, skriver Helga Aakre. Her under markeringen av Fredrikstad Mangfold.

– Jeg ønsker at HELE Fredrikstad skal bli en rasismefri sone, skriver Helga Aakre. Her under markeringen av Fredrikstad Mangfold. Foto:

Av

Vi skal ikke tie i hjel rasistiske ytringer og handlinger. Vi skal vise at vi er mange, og at vi er sterkest, skriver Helga Aakre (SV) i dette innlegget.

DEL

MeningerJeg ønsker og tror på et samfunn for oss alle.
Der ulikheter gir vekst.
Der motsetninger gir muligheter.
Der mangfold øker vår forståelse for hverandre.

Gjennom møter og kunnskap på tvers av grenser har vi skapt Norge. Våre nasjonale byggeklosser, som sølv- og kobbergruver og oljeutvinning ble bygd og utviklet med hjelp og kompetanse langt utenfor Norges grenser.

Hovedmotivet i rosemalingen er akantusblomsten fra Nord-Afrika. Grunnloven ble til etter den franske revolusjon. Selv symbolet i riksvåpenet vårt «løven» er fra den afrikanske savannen.

Bokstavene fikk vi fra latinske land. Algebraen kom fra arabiske land. Anorakken er fra Grønland, kiosken og yoghurten fra Tyrkia. (Tomm Kristiansen, Aftenposten 2013)

Uten mangfold hadde vi fortsatt vært et enfoldig fattig folk her oppe på berget.

Heldigvis ble det ikke slik. Folk har reist ut og kommet tilbake, og folk har kommet til Norge og blitt.

Heldigvis ble det slik at vi er et folk med forskjellig bakgrunn, kompetanse, farger, legninger og religion.

I grunnlovens Paragraf 185 står det at vi IKKE har lov til å true, håne og fremme hat mot andre mennesker på grunn av hudfarge, etnisitet, religion, livssyn, seksuell legning eller nedsatt funksjonsevne.

SV vil tydeliggjøre dagens rasismeparagraf. Vi vil ha et tydeligere skille mellom frie ytringer og faktisk hatefull og truende atferd. Vi vil gjøre det lettere å rettsforfølge sistnevnte.

Sjikane mot oss, mot mennesker, er ikke ytringsfrihet.

I juni ble det skrevet et opprop til Stortinget om å fjerne denne paragrafen, signert 15 stykker innen ulike akademiske yrker. Alle med kritthvit hudfarge. Betegnende? Ja!

Vi trenger paragraf 185 fordi rasismen dessverre lever i beste velgående. Terskelen for å komme med hatefulle ytringer og direkte trusler har senket seg. Det skjer hver dag, på sosiale medier, i politikken, på gata, på skoler og på arbeidsplassen.

Vi skal ikke tie i hjel rasistiske ytringer og handlinger. Vi skal vise at vi er mange, og at vi er sterkest. Vi skal ikke være stille. Vi skal støtte hverandre, og ingen skal stå alene.

Vi skal ikke la rasistiske utsagn stå uimotsagt. Vi skal ikke la rasister, eller nazister, handle uten at vi reagerer. Da har vi tapt. Vi skal stå opp for hva vi mener er rett. Fordi en meget viktig funksjon i paragrafen 185 er å beskytte individer og folk. Ikke bare i den offentlige debatt, men også i det offentlig rom.

I Fredrikstad, den lille verdensbyen, der skal det være plass til alle. Det handler om hvilke verdier vi ønsker i samfunnet vårt, uavhengig partitilhørighet.

Vi må sammen trygge forståelsen i møte med annerledesheten, fordi uten annerledeshet og mangfold er vi enfold.

Vi må sammen kjempe mot rasistiske handlinger og meninger.

Vi skal ha fokus på å se verdien i det å være menneske, uavhengig antall pigmenter i huden, hvem du er glad i eller hva du tror på. Uansett, så er vi folk – og folk er forskjellige. Heldigvis.

På kommunale bygg i Fredrikstad, på skoler og i byen vår er det et klistremerke der det står: Rasismefri sone. Jeg ønsker at HELE Fredrikstad skal bli en rasismefri sone. Jeg ønsker et slikt merke på veggen i gågata ved Rådhuset. Fredrikstad – rasismefri sone.

En solidaritetserklæring som fremmer likeverd, inkludering og antirasisme. Da kan vi med stolthet, og med hånden på hjertet, kalle oss Fredrikstad – den lille verdensbyen.


NB!

Helga Aakre gjør oppmerksom på følgende faktafeil i innlegget:

Paragraf 185 som angir forbud mot å true, håne og fremme hat mot andre mennesker på grunn av hudfarge, etnisitet, religion, livssyn, seksuell legning eller nedsatt funksjonsevne står i Straffeloven, ikke i Grunnloven.

Red.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags