Glad for å samle plast til Håpets katedral, fortviler over galskapen

Dag Skottene har samlet inn en mengde plast som nå blir byggematerial i taket til Håpets katedral som bygges på Isegran.

Dag Skottene har samlet inn en mengde plast som nå blir byggematerial i taket til Håpets katedral som bygges på Isegran. Foto:

Av

– Jeg erfarer helt konkret hvor sprøtt forurensningen av havet er, skriver Dag Skottene i denne rapporten om plastinnsamling til Håpets katedral. Den pensjonerte lektoren har engasjert seg for fullt i innsamlingsarbeidet.

DEL

Leserbrev

Helt fra første stund da jeg møtte ideen om å stå sammen mot plast i havet, vokste det fram i meg et ønske om å kunne bidra positivt til byggingen av Håpets katedral. Min oppgave har blitt å samle inn plast som skal brukes i taket til katedralen.

Høsten 2018 tok jeg kontakt med den organisasjonen som samordner innsatsen med strandrydding langs Bohuslän-kysten: «Ren kust». Gjennom kontakt med lederen på den tiden, Ulrika Marklund, fikk jeg være med på et «Samverkanmøte» i Stenungsund, i sept. 2018. Der fikk jeg muligheten til å presentere ideen om Håpets katedral for en stor forsamling av strandryddere og representanter for alle kommunene mellom Strömstad og Göteborg. Jeg ble møtt med et meget positivt og åpent engasjement. Og denne holdningen har siden preget kontakten med strandrydderne. Det er folk som lever tett innpå plastforurensningen og som skjønner hva det handler om.

Hva vil generasjonene etter oss tenke om oss hvis vi ikke greier å stanse denne galskapen?

I løpet av høsten/vinteren ble det bygget opp et nettverk bestående av sju kommuner, alle med strandlinje, nedover Bohuslän. (Strömstad, Tanum, Lysekil, Orust, Tjörn, Kungälv, Öckerö). I tillegg har jeg hatt tilsvarende kontakter i Nasjonalparkene på Koster, Hvaler og Ferder i Vestfold. Til sammen ti steder har dermed levert egnet plast til Håpets katedral.

I løpet av våren og sommeren 2019 har jeg etter avtale reist og hentet den plasten som strandrydderne har satt av. Tusen takk til alle dere som har gjort denne plastinnsamlingen mulig. Det er utrolig meningsfylt å møte så mye vennlighet og velvilje. Jobben ble avsluttet i august, og den samlende «plastfangsten» ble: 370 fiskekasser, 400 kanner/dunker, 40 store tønner + tauverk og garn.

En avgjørende forutsetning for å kunne gjennomføre jobben har vært den positive holdningen jeg har møtt hos Toyota Sarpsborg og Halden. De har fra første stund ønsket å støtte arbeidet med Håpets katedral. Dermed har jeg fått låne en stor varebil hver gang det har vært behov for henting av plast. En varm takk for imøtekommende og forstående holdning til at det faktisk er viktig «å stå sammen mot plast i havet!»

Det er noe paradoksalt og motsetningsfylt i denne virksomheten: på den ene side å være glad for å komme ned til Isegran i Fredrikstad der Håpets katedral bygges, med bilen stappfull av plast. På den annen side erfarer jeg helt konkret hvor sprøtt forurensningen av havet er. Og i tillegg vet jeg jo at det jeg har samlet inn fra Skagerrak bare er en knøttliten promille av alt som flyter rundt, og ikke minst vet vi noe om all plasten som bare synker til bunns. Måten vi lever på er en form for galskap. På 70 år har vi greid å skape en helt uholdbar situasjon for natur og miljø. Og jeg undres: hva vil generasjonene etter oss tenke om oss hvis vi ikke greier å stanse denne galskapen?

Jeg får virkelig behov for – både i konkret og overført betydning - å gå «inn i Håpets katedral» for å sitere den nye sangen om Håpets katedral. Det er «et rom for hjertets drøm og tanker». Et sted for besinnelse og for å skape bevissthet om at «havet gråter» og så ta denne gråten på alvor. For så å se at «havet smiler» (fordi) «vi endrer kurs. Nå finnes vilje til handling». «Sammen skal vi løfte, verne – vi vil være skaperverkets håp».

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags